Utskrift 22.12.2024 11:10
Hos oss er skuddtoppmidd utelukkende et skadedyr i veksthus. De finnes mellom unge blad i vekstpunkt og i blomsterknopper. Livssyklus tar 6-15 dager avhengig av temperatur. Høy temperatur er gunstig, og om vår og sommer kan plutselige angrep forekomme. Bladene stopper i vekst og blir ru og misfarget. Kjemisk bekjempelse kan være effektivt.
Skuddtoppmidd ligner på Cyclamenmidd. Preparerte eksemplarer kan skilles på linjemønster på buksiden. De to arter kan også skilles på eggenes utseende. Skuddtoppmidd har avlange, gjennomsiktig egg med mange små, hvite prikker (tuberkler), mens cyclamenmidd har glatte, blanke egg.
I Norge finnes skuddtoppmidden bare i veksthus.
Begonia, Browallia, Capsicum, Clethra, Columnea, Fatshedera, Ficus, Fuchsia, Gerbera, Gloxinia, Hedera, Hibiscus, Hoya, Kalanchoe, Chrysanthemum, Matthiola, Pelargonium, Schefflera, stueask, bønne og tomat.
Middene har tilhold mellom unge blad i vekstpunkt og i blomsterknopper. Voksne midder lever ca. 10 dager og produserer i denne tiden ca. 50 egg. Eggene klekker etter 2-5 dager, og hele livssyklus tar 6-15 dager alt avhengig av temperaturen. Høy temperatur er gunstig, så vår og sommer kan det oppstå plutselige angrep. Spredning foregår med plantematerialet, men i en veksthuskultur vandrer voksne midder fra plante til plante.
Sugingen fører til at bladene stopper i vekst, blir rynket, ofte med ru, korkaktig overflate eller de blir bronsefarget og skjøre (avhengig av type vertsplante). Hos planter som Hedera blir skuddspissene nakne og brune. Planter som Kalanchoe og Cyclamen får små misdannete blad i tette rosetter. Stengler og bladstilker får korkdannelse. Angrepne blomster stopper i utvikling og blir deformerte.
To sprøytinger med et effektivt kjemisk middel med 7 dagers mellomrom gir god virkning. I tette plantebestander kan det benyttes biologisk bekjempelse med rovmidd (Amblyseius cucumeris).
Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59 pp.
Oppdatert 3. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO