Utskrift 22.12.2024 11:27
Cyclamenmidd kan være et problematisk skadedyr på prydplanter i veksthus. Den lever mellom unge blad eller i blomstene og sprer seg med plantemateriale.
Cyclamenmidd ligner på skuddtoppmidd. Preparerte eksemplarer kan skilles på linjemønster på buksiden. De to arter kan også skilles på eggenes utseende. Cyclamenmidd har lyse gule, avlange, glatte og blanke egg, mens skuddtoppmidd har gjennomsiktig egg med mange små, hvite prikker (tuberkler).
I veksthus over hele landet.
Amaranthus, Antirrhinum, Azalea, Begonia, Chrysanthemum, Crassula, Cyclamen, Fuchsia, Gerbera, Gloxinia, Impatiens, Kalanchoe, Pelargonium, Saint-paulia, Verbena m.fl.
Middene lever mellom unge blad under utvikling og i blomsterknopper eller blomster. Hanner forekommer i lite antall og formeringen er i det vesentlige uten forutgående befruktning av hunnene. Eggenes utviklingstid varierer fra 4 (20 °C) til 13 dager (15 °C). Ved 20 °C er total utviklingstid 10‑14 dager. Spredning foregår med plantematerialet.
Cyclamenmidden lever mellom unge blad i vekstpunkt og blomsterknopper hvor de suger plantesaft. Sugingen fører til at bladene stopper å vokse og blir rynket. Stengler og bladstilker får korkdannelse, mens angrepne blomster stopper i utvikling og blir deformerte.
To sprøytinger med et effektivt kjemisk middel med 7 dagers mellomrom gir god virkning. I tette plantebestander kan det brukes biologisk bekjempelse med rovmidd (Amblyseius cucumeris).
Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59 pp.
Oppdatert 3. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO