Meloidogyne chitwoodi

Utseende

Hunnene er glinsende hvite, pæreformede, 0,5-1 mm store, og lever inne i gallene. Hannene er smale og 0,8 mm lange.

Utbredelse

Meloidogyne chitwoodi og M. fallax er foreløpig ikke påvist i Norge. I Norge er utbredelsen av Meloidogyne spp. på friland aldri blitt undersøkt systematisk.

Meloidogyne chitwoodi Golden, O`Bannon, Santo og Finley (1980), er kjent som Columbia root-knot nematode (GB), Nématode cécidogène du Columbia (F). Meloidogyne fallax Karssen (1996) er kjent som False Columbia root-knot nematode (GB), Bedrieglijk maiswortelknobbel nematode (Dutch).

I desember 1974 ble poteter fra Aberdeen, Idaho, av sorten Russet Burbank med rotgallnematodeangrep levert til USDA sin nematodesamling. Nematoden ble identifisert som M. hapla, og lagt til side for senere studier av M. hapla komplekset.

Meloidogyne chitwoodi ble senere beskrevet i USA i 1980. Den er kalt «Columbia root-knot nematode» etter Columbiaelven som renner mellom Oregon og Washington. Det er uklart om dette området er opprinnelsessted for M. chitwoodi. I Europa ble M. chitwoodi funnet for første gang på 1980-tallet, men gamle preparater og tegninger fra 1930-tallet indikerer at M. chitwoodi muligens har vært funnet tidligere i Europa. Meloidogyne chitwoodi er blitt påvist i USA (California, Colorado, Idaho, Nevada, Oregon, Utah, Washington, det er også funnet i et isolert tilfelle i Virginia), Mexico, Australia og Sør-Afrika. I Europa er det funnet i Nederland, Belgia, Tyskland og Portugal.

Meloidogyne fallax ble oppdaget for første gang i 1992 i Nederland i et forsøksfelt utenfor Baexem, og den ble betraktet som en rase av M. chitwoodi. Den ble kalt M. chitwoodi B-type. Videre studier har vist vesentlige forskjeller mellom M. chitwoodi og M. chitwoodi B-type. Meloidogyne fallax ble beskrevet i 1996, og er påvist i Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland og Sveits, New Zealand, Australia og Sør-Afrika

Meloidogyne chitwoodi og M. fallax betraktes som en trussel for Europa, da de forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og i grønnsaker som gulrot.

Meloidogyne hapla er kjent for å tåle temperaturer under 0 °C og kan infisere røtter ved 5 °C. Meloidogyne chitwoodi og M. fallax, kan overleve 300 dager ved 5 °C og kan infisere nye røtter. Meloidogyne hapla kan overleve 300 dager ved 5 °C men kan ikke infisere nye røtter etter 220 dager. Dette indikerer at M. chitwoodi og M. fallax er adaptert til lavere temperaturer. Denne evnen til å tilpasse seg lave temperaturer kan indikere at disse nematodene kan forventes å gjennomføre sin livssyklus så langt nord som i Nord- Trøndelag.

Det er stor sannsynlighet for at disse nematodeartene kan etablere seg i viktige produksjonsområder for grønnsaker og potet. Norske risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax har vist at en generasjon kan utvikles i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Skader på potetknoller kan forventes i Sør-Norge.

Vertplanter

Rotgallnematodene er utpreget polyfage, og flere forskjellige vertsplanter angripes. Gode vertsplanter for M. chitwoodi er poteter (Solanum tuberosum) og tomater (Lycopersicon esculentum). Middels gode vertsplanter er Brassicaceae, Cucurbitaceae, Fabaceae, Lamiaceae, Liliaceae, Umberliferae og Vitaceae. Planter som vedlikeholder populasjonen er bygg, hvete, havre, mais, sukkerbete og flere gras og ugras i familien Poacea. Ikke-vertsplanter er paprika (Capsicum annuum) og tobakk (Nicotiana tabacum og N. rustica).

Ulike populasjoner kan foretrekke ulike vertsplanter avhengig av rase. I Nord-Amerika er det påvist at M. chitwoodi har tre raser (rase 1, 2 og 3). Luserne (Medicago sativa) er bra vertsplante for rase 2 men ikke for rase 1. Gulrot (Daucus carota) er ikke vertsplante for rase 2, men bra vertsplante for rase 1. I Nederland har angrep av M. chitwoodi blitt observert i gulrot, korn, mais, erter, bønner, poteter, svartrot (Scorzonera hispanica), sukkerbete og tomater.

Verstplantespekter for M. fallax ligner M. chitwoodi, med noen unntak for grasfamilien.

Livssyklus

Meloidogyne chitwoodi og M. fallax har nesten samme livssyklus. For å gjennomføre sin livssyklus trenger de 3-4 uker med optimale vilkår.

Hunnen sitter fast i plantevevet, mens hannen og larvene etter klekking er fullt bevegelige. En hunn kan legge flere hundre egg. Disse legges i en gelatinaktig eggsekk på utsiden av hunnens bakkropp. Poteter danner «basket» celler som beskytter eggmasse og juveniler. Egg som finnes i jord og rotoverflate klekkes. Når larvene klekkes er de i det andre juvenilstadiet (infektive stadiet). De forflytter seg i jorda, oppsøker en egnet vertsplante, og trenger inn i roten like bak rotspissen (ved ikke suberisert epidermiske celler) eller sår. Etter at nematodene trenger inn dannes kjempeceller og galler.

Eggene er ganske motstandsdyktige mot uttørking, da de beskyttes av eggsekken. Overvintring skjer som egg og juveniler. Eggene av M. hapla, M. chitwoodi og M. fallax tåler flere måneders vinterkulde. For M. hapla starter utvikling når temperaturen er ca. 10 °C, mens M. chitwoodi og M. fallax starter utvikling når temperaturen er over 5 °C.

For M. chitwoodi og M. fallax er det nødvendig med 600-800 døgngrader for å gjennomføre første generasjonen, og 500-600 døgngrader for å gjennomføre flere generasjoner.

Risikoanalyse gjort i Norge viser at M. chitwoodi i Sør-Norge kan overleve og gjennomføre to generasjoner per år, mens det i Trøndelag kan utvikles en generasjon per år. I Finland forventes at M. chitwoodi kan overleve og oppformere seg i to generasjoner per år i Sør-Finland.

Skadevirkninger

Skader av M. chitwoodi og M. fallax kan påvirke kvaliteten av dyrkede produkter i form av indre defekter/ kvalitetsfeil. Når det gjelder poteter, kan både matpoteter og industriepoteter påvirkes. Pr. i dag finnes ingen resistente plantematerialer i Norge som kan benyttes for å bekjempe disse nematodene.

Symptomer av M. chitwoodi og M. fallax er nærmeste like. Symptomene varierer sterkt, avhengig av planteslag, sort, antall nematoder som finnes i jorda og forholdene plantene lever under. Overjordiske symptomer er vanskelig å karakterisere, planten kan ha tendens til å henge slapt ned og visne. Tilveksten avtar og plantene kan bli sterkt forkrøplet. Symptomer på næringsmangel kan vise seg, og bladene blir lyse og slappe. Avlingsreduksjon er en følge av angrepet.

Generelt sett er symptomer av M. chitwoodi og M. fallax vanskelig å oppdage. Potetknoller med sterkt angrep viser noen ganger ingen tydelige symptomer. I potetknoller med symptomer vises små overflatiske opphøyde galler i områder hvor nematoder befinner seg og lever. Noen ganger kan man finne flere galler på samme område eller enkelte galler ved potetøyne eller områder med sår. Ved å skjære gjennom disse opphøyningene finner man nekrotisk vev med brunaktig farge, og de voksne hunnene er synlige med sin pæreformet og hvite, skinnende farge. Dette nekrotiske vevet er rundt hunnene og eggmassen.

I forsøk med M. fallax i potet, gulrot og svartrot har det blitt konstatert brunaktige nekrose vev i angrepne områder på plantene. Potetplanter kan være sterkt angrepet av nematodene uten å vise tydelige galler på røtter, men i områder med angrep er det dårlig utvikling av små røtter. I disse områdene hvor hunner og eggsekker har kommet ut fra rotdeler kan mørkebrune små flekker observeres. Dette er eggmasse som tar brun farge etter hvert.

Identifikasjon

En sikker diagnose på rotgallnematoder får man ved å pirke ut hunner og egg fra gallene. Men for å diagnostisere M. chitwoodi og M. fallax er det nødvendig med morfologiske studier, og bruk av molekylær teknikk (Isoenzymer, elektroporesis, total soluble protein patterns og Polymerase chain reaction "PCR"). Man kan få noe differensiering ved å bruke vertsplanter, men man bør ta i betraktning at M. chitwoodi ofte forekommer sammen med M. fallax i blandingspopulasjoner.

Bekjempelse

Jorddamping, god hygiene, vekstskifte og rent plantemateriale er de mest effektive metodene for å bekjempe rotgallnematoder. Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll.

I Nederland er det tidligere brukt store mengder nematicider for å bekjempe M. chitwoodi og M. fallax. I perioden 1984-1988 ble det f.eks. brukt 20 kilo aktive stoffer per hektar per år. I tillegg er arealet som er infisert av disse nematodene lite egnet for produksjon av andre grønnsaker.

Litteratur

Golden, A. M., O'Bannon, J.H., Santo, G. S. og Finley, A. M. 1980. Description and SEM observations of Meloidogyne chitwoodi n. sp. (Meloidogynidae), a root-knot nematode on potato in the pacific Northwest. J. Nematology 12: 319 - 327.

Holgado, R, Hammeraas, B. og Magnusson, C. 2004 Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) en potensiell trussel for norsk potet produksjon. Grønn Kunnskap 8(1): 348-356.

Karssen, G. 1996. Description of Meloidogyne fallax n.sp. Nematoda Heteroderidae, a rootknot nematode from The Netherlands. Fundamental and Applied Nematology, 19: 593-599

Karssen, G. 2003. Meloidogyne chitwoodi and M. fallax: Taxonomy, Biology and Distribution Abstrakt Quarantine Root-Knot Nematodes in Europe. s. 8.

Magnusson, C., Thijsen, L. og Holgado, R. 2002. Pest risk analysis of Meloidogyne chitwoodi in Norway. Nematology 4: 212. Grønn forskning, Planteforsk 2: 143-152.

Magnusson, C. Holgado, R. og Hammeraas, B. 2003. Root Knot nematodes (Meloidogyne spp.) in Norway. Abstrakt Quarantine Root-Knot Nematodes in Europe. s. 32

Molendijk, L. P. G. og Korthals, G. W. 2003. Agronomic significance and management of Meloidogyne chitwoodi and M. fallax in Europa. Abstrakt Quarantine Root-Knot Nematodes in Europe. s.10

Tiilikkala, K., Carter, T., Heikinheimo, M. and Venäläinien 1995. Pest risk analysis of Meloidogyne chitwoodi for Finland. EPPO bulletin 25: 419 -435.