Fusarioser i korn

Utbredelse

Fusarium-sopper er vanlig utbredt i hele landet, men forekomst av de ulike soppartene kan variere med værforholdene.

Vertplanter

Mange Fusarium-arter angriper korn og gras. Soppene kan også overleve på diverse andre kulturplanter og en del ugras.

Overlevelse og spredning

Fusarium overlever på infisert plantemateriale i jorda og på såkorn. En del av artene kan også overleve som klamydosporer i jord. Soppene kan angripe røtter og stråbasis direkte fra smitten som ligger i jorda. Ved regn og høy luftfuktighet kan Fusarium-sopper danne store mengder med sporer som kan spres oppover i plantebestandet og opp til akset ved hjelp av regnsprut. For det meste dannes ukjønna sporer (konidier), men enkelte arter, som F. graminearum, er også kjent for å danne kjønna sporer (askosporer), som kan spres over store avstander gjennom lufta. Hvor stor betydning spredning av soppsmitte gjennom lufta har, i forhold til lokal smittespredning i den enkelte åker, vet vi foreløpig lite om i Norge.  Kornplantene er særlig mottakelige for Fusarium-angrep i akset og risla under blomstringsperioden. Mye regn under blomstringa kan derfor gi kraftige Fusarium-angrep og høyt innhold av mykotoksiner i kornavlingen. Aksfusariose og mykotoksiner kan også utvikles ved legde i åkeren, og dersom kornet blir stående lenge ute i fuktig vær utover høsten før tresking.

Fusarium-smitte finnes ofte i så store mengder på døde planterester at smitten som kommer med såkornet antas å ha liten betydning for smittepresset. Infisert såkorn regnes derfor ikke å være direkte årsak til angrep i akset. Imidlertid vil såkorn infisert med for eksempel F. graminearum kunne spre arten til nye områder (som ikke har hatt denne arten tidligere).

Symptomer/skade

Fusarium-angrep kan resultere i skade på kornplantenes spirer (spiringsfusariose), røtter og stråbasis (fotsjuke – stråfusariose) og aks/risle (aksfusariose).

Aksfusariose. Angrep i aks og risle kan gi misfargede og skrumpne korn. Symptomene på aksfusariose kan imidlertid være vanskelige å oppdage, de varierer mellom kornartene og det kan godt være angrep uten synlige symptomer. I hvete kan Fusarium-angrep vises ved at deler av akset eller enkelte småaks nødmodner og blir hvite. I bygg og havre vil angrep av og til kunne sees som brunfarging av agner. Etter mye fuktig vær kan soppen utvikle grårosa mycelvekst og etterhvert oransje sporeklumper utenpå agnene. Disse sporeklumpene er sikre kjennetegn på Fusarium-angrep. Laboratorieanalyser kan ofte være nødvendig for å få et sikkert resultat på forekomst av Fusarium-angrep i felt.

Mykotoksiner og Fusarium-arter: Aksfusariose kan forårsake avlingstap, men det mest alvorlige problemet er redusert kornkvalitet på grunn av soppenes evne til å produsere mykotoksiner. Mykotoksiner i kornprodukter representerer en helserisiko for mennesker og husdyr. Det er først og fremst på grunn av til dels høye forekomster av særlig toksinet deoxynivalenol (DON), at Fusarium-angrep i korn har fått stor oppmerksomhet, både i Norge og i de store korndyrkingsområdene i verden.

De vanligste Fusarium-artene i norsk korn er F. avenaceum, F. graminearum, F. culmorum, F. langsethiae og F. poae. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner med varierende grad av giftighet, blant annet trichothecener (DON, T2/HT-2), zearalenon (østrogenhermer) og enniatiner. Fusarium graminearum er vanlig forekommende i norsk korn og den viktigste produsenten av mykotoksinet DON. I tillegg er F. culmorum også en DON-produsent. DON kan forårsake oppkast og diaré og kalles ofte "oppkast-toksinet" (på engelsk vomitoxin). Fusarium langsethiae er en annen art som er vanlig her i landet, særlig i havre. Denne sopparten ser ikke ut til å være særlig skadelig for plantene, men den kan produsere T2 og HT2-toksiner, som er giftigere enn DON. Forekomst av F.  langsethiae og T2 + HT2-toksiner i norsk korn er ikke nødvendigvis i samsvar med forekomst av F. graminearum og DON, og derfor kan det være risiko for økte nivåer av T2 + HT2 toksiner, selv i sesonger med generelt lave nivå av DON. Mykotoksiner har en rekke negative helseeffekter på mennesker og dyr, både akutte og mer langsiktige, som svekket immunforsvar, redusert fertilitet og dårlig fôropptak hos husdyr. Drøvtyggere tåler mer av disse stoffene enn gris og fjørfe. De langsiktige helseeffektene av lavere konsentrasjoner, og blandinger av ulike toksiner, vet man mindre om. De fleste mykotoksinene er varmestabile og brytes ikke ned under for eksempel bakeprosesser eller ved produksjon av kraftfôr. For å sikre trygge matvarer har Mattilsynet fastsatt grenseverdier for innhold av visse mykotoksiner i korn og kornprodukter som skal brukes til mat, i henhold til EU’s regelverk.

Spiringsfusariose forårsakes som regel av såkornsmitte som finnes som mycel i agnene eller overflatiske sporer på ytre deler av kjernen. Unge spirende kornplanter kan bli angrepet av Fusarium-sopper og skadet allerede før de er kommet opp av jorda. Så snart kornet begynner å spire kan kimen bli angrepet og drept med det samme, eventuelt kan Fusarium-infeksjonen resultere i en abnorm spire med brunfarget og dårlig utviklet rot og koleoptile. Abnorme spirer vil ikke kunne utvikle seg til normale planter. Fusarium-infisert såkorn kan resultere i redusert oppspiring og tynt plantebestand. I år med mye aksfusariose har det vært problemer med å skaffe nok såkorn som tilfredsstiller minstekravet til spireevne i enkelte sorter av havre.

Fotsjuke - stråfusariose. Angrep på røtter og stråbasis starter fra infiserte planterester og såkorn. Skadene er gjerne flekkvis i åkeren, og kan forårsake legde, men det kan også finnes tvangsmodne enkeltplanter med hvitaks på grunn av Fusarium-angrep. Fusarium-fotsjuke kan ses som vasstrukkent, brunt vev ved stråbasis og brune røtter. Symptomene kan forveksles med angrep av stråknekker og Bipolaris. Under fuktige forhold kan Fusarium ødelegge ledningsvevet og danne lyserødt/hvitt mycel inni strået. Angrepne planter gir skrumpne korn og liten avling. Ved sterke angrep vil derfor skaden kunne bli betydelig. Ved stråfusariose lenger opp på strået kan soppen forårsake brunfarging og danne et rødlig belegg, særlig på leddknuter.

Microdochium nivale og Microdochium majus, er sopper som blant annet kan forårsake snømugg (se egen omtale), og de regnes også som en del av fusariose-komplekset.

Bekjempelse

Jordarbeiding: Infiserte planterester er den viktigste smittekilden og det er vist at redusert jordarbeiding som etterlater mye halmrester på jordoverflaten gir et "smittereservoar" som kan være en viktig årsak til økte problemer med Fusarium og mykotoksiner i korn. Pløying begraver planterestene og fører til raskere nedbrytning av halm og stubb, og er det viktigste tiltaket for å redusere smittepresset. Sammenliknet med høstpløying gir vårpløying bedre beskyttelse mot erosjon senhøstes og tidlig vår og kan være like effektivt for å redusere risiko for Fusarium og mykotoksiner, som dyp høstpløying.

Vekstskifte med oljevekster eller belgvekster antas å redusere risikoen for oppformering av Fusarium-smitte og utvikling av mykotoksiner i korn. De Fusarium-artene som gjør mest skade på korn ser ut til å være temmelig spesialiserte til grasfamilien. Skifte av kulturer og arter bryter oppformeringen av soppen, selv om den ikke kan elimineres.

Sortsvalg: De fleste sorter av havre, vårhvete og bygg som finnes på det norske markedet i dag, har liten eller moderat grad av resistens mot Fusarium. Det er viktig å dyrke tidlige sorter for å kunne høste tidlig. Høsthvete har generelt hatt lave nivåer av DON. Det pågår en stor foredlingsinnsats i mange land, også i Norge, for å komme fram til sorter med resistens mot Fusarium. 

Friskt såkorn: For å unngå problemer med oppspiring er det viktig å bruke friskt, gjerne sertifisert, såkorn (beisa etter behov). En metode for behandling av såkorn med varm damp, som er utviklet i Sverige, er nylig tatt i bruk i Norge. Metoden har god effekt mot såkornsmitte av Fusarium.

Behandling med fungicid: Ved risiko for angrep av Fusarium kan det være aktuelt å sprøyte med et fungicid rundt blomstringsstadiet til kornet. Fungicid-behandling under blomstring har vist seg i gjennomsnitt å halvere forekomsten av DON i høsta korn. Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS, en nettbasert varslings- og informasjonstjeneste), publiserer kart med antatt smittepress av sopper som produserer DON i havre inneværende sesong. Studier ved NIBIO tyder imidlertid på at behandling med fungicid under blomstring ikke reduserer risikoen for HT2 og T2 i havre.

Vanning: Dersom vanning er aktuelt - unngå å vanne i blomstringa.

Unngå legde: Tilpass gjødslinga (gjerne delt gjødsling) og bruk stråforkortingsmidler ved behov. Sterk nitrogengjødsling øker faren for angrep ved at åkeren blir svært frodig og mikroklimaet i plantebestandet blir gunstig for soppen. 

Rask tørking og riktig lagring av høsta korn: Det er viktig å treske åkeren så raskt som mulig når den er moden, og sørge for rask nedtørking til lagertørr vare. Fusarium-soppene kan fortsette å produsere toksiner i korn med for høyt vanninnhold på lager. Korn fra områder med mye legde bør høstes og lagres separat.

Rensing: Forsøk i NIBIO har vist at utsortering av små korn kan bidra til å redusere nivåene av mykotoksiner havre.

Litteratur

Brodal, G., Henriksen, B. & Sundheim, L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I: Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. (red), Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3: Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus 4 (4): 198s.

Brodal, G., Aamot, H.U., Almvik, M. og Hofgaard, I.S. 2021. Utrensing av små korn kan redusere innholdet av mykotoksiner i havrepartier NIBIO BOK 7 (1). Jord- og plantekultur 2021, pp.  97–100.

Hofgaard, I.S., Aamot, H.U., Brodal, G., Russenes, A.L, Hjelkrem, A.R., Lillemo, M. og Strand, E. 2020. Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? NIBIO-pop 6(40) 2020, pp. 1-4. https://hdl.handle.net/11250/2711593

Hofgaard, I.S., Seehusen, T., Aamot, H.U., Tørresen, K.S., Riley, H., og Brodal, G. 2023. Effekt av redusert jordarbeiding på halmdekke, avling, ugras, Fusarium og mykotoksiner i havre. NIBIO Bok, Vol 9, nr 1, 2023, pp. 93-102.

Hofgaard, I.S. and Gran, H.M. 2024. Nye grenseverdier for innhold av mykotoksiner i matkorn gjeldende fra 2024. NIBIO BOK, Vol 10, nr 2: Jord- og plantekultur 2024, pp 124-128. https://hdl.handle.net/11250/3127686

Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS): Varsling av DON-risiko i havre https://www.vips-landbruk.no/information/36/

                                               Publisert 1. gang 8. mars 2012