Sølvskurv

Utbredelse

Sølvskurv er utbredt overalt hvor det dyrkes potet i Norge. I en undersøkelse av skurvsjukdommer i Norge etter vekstsesongen 2008 og 2009 var sølvskurv den mest vanlige skurvtypen og ble funnet i alle undersøkte potetpartier.

Vertplanter

Sølvskurv har kun potet som vertplante.

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde er infiserte settepoteter. Jordsmitte kan også forekomme siden sølvskurvsoppen overlever i jorda som saprofytt på dødt plantemateriale. Smitten spres normalt fra morknollen via stoloner til nye knoller, og latent smitte er påvist både i knoller og stoloner, men sjelden i røttene. Soppen er seintvoksende og kan danne sporer innenfor et stort temperaturintervall (2-27 °C). Infeksjon skjer enten via lenticeller eller via skallet (periderm). Både umodne og modne knoller kan infiseres. Varme vekstforhold ser ut til å øke infeksjonene av sølvskurvsoppen. Sein høsting vil også øke infeksjonsfaren. Soppen kan også spres på lager under fuktige forhold.

Symptomer/skade

Soppen fører til sølvglinsende uregelmessige flekker av varierende størrelse på knolloverflaten. Sølvfargen kommer av at det dannes luftlommer mellom korkcellelagene nær overflaten på knollene. Ved høy fuktighet vil spesielt kanten av unge sølvskurvflekker ofte ha et sotaktig utseende pga. stor sporedannelse.

I tillegg til at sølvskurv er skjemmende for utseende til knollene, vil også sjukdommen medføre økt transpirasjon og dermed vekttap i lagringsperioden.

Bekjempelse

Friske settepoteter er viktigste forebyggende tiltak mot sølvskurv. Vekstskifte vil ha en viss effekt mot jordsmitte. Det er ulik mottakelighet for sølvskurv blant sortene, men det er lite dokumentert. Om mulig, bør mest mulig resistente sorter benyttes. Bruk av lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling vil være en fordel. Høsting bør foregå i godt vær, og fuktige knoller bør tørkes raskt opp. Gode lagringsforhold med tilstrekkelig luftsirkulasjon og temperaturstyring som hindrer kondens er viktig. Siden soppen utvikler seg på lageret, vil tidlig levering av partier med høy smitterisiko være fornuftig.  Beising av settepoteter kan redusere angrep av soppen.

Litteratur

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds.) 2001. Compendium of potato diseases. The American Phytopathological Society, Minnesota, 106 pp.

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Massana-Codina, J, Schnee, S., Lecoultre, N, et al. 2021. Influence of abiotic factors, inoculum source and cultivar susceptibility on the potato tuber blemish diseases black dot (Colletotrichum coccodes) and silver scurf (Helminthosporium solani). Plant Pathology 70:885–897.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

                                                 Publisert 25. august 2013