Klosopp

Utbredelse

Utbredt i hele Norge.

Vertplanter

Klosopp har ca. 90 vertplanter blant grønnsaker, prydplanter og ugras. Viktige vertplanter blant grønnsaker er foruten gulrot; persille, selleri, pastinakk, spinat og salat. I prydplanter i veksthus er stemor og primula utsatt. Ellers er soppen funnet på ca tjue ugrasarter i naturen.

Overlevelse og spredning

Klosopp er jordboende og overlever i jord hovedsakelig ved hjelp av hvilesporer (klamydosporer). Disse har lang levetid i jord. Ukjønnede sporer (konidier) kan dannes når hvilesporene spirer, og ved hjelp av vannsprut infisere bladverket. Her kan nye ukjønnede sporer dannes. Røttene kan infiseres via bladverket, eller fra mycel og hvilesporer som følger med røttene ved høsting. Det er ikke observert spredning av klosopp fra rot til rot på lageret. Klosopp er en typisk sårparasitt og angriper normalt ikke uskadd gulrotvev. Soppen vokser best ved 18 °C, men kan vokse helt ned mot -3 °C. Røtter som lagres ved optimal lagringstemperatur kan derfor også utvikle råte.

Symptomer/skade

Klosopp danner svart, porøs og saftig råte som ofte trenger dypt inn i gulrota. Råten har ofte en lysere brun sone mot friskt vev. Angrep i rotspiss, rotøye eller bladfeste er vanligst. Soppen produserer store mengder av hvilesporer i råten. Klosopp kan føre til brunsvarte uregelmessige flekker på bladverket, ofte på kanten av bladflikene. Symptomene er vanskelig å skille fra andre bladflekksjukdommer. Soppen kan drepe spirende gulrotplanter, men dette er ikke vanlig.

Bekjempelse

Foreta vekstskifte med ikke mottakelige vertplanter for å unngå oppbygging av klosoppsmitte i jorda. Dersom smittenivået i jorda er blitt høyt, har vekstskifte bare ført til en liten nedgang i smittenivået i norske forsøk. Kløver, potet og gras har redusert klosopp-smittenivået i jorden mest. Bygg har vist noe mindre evne til å redusere smittemengden mens løk ikke har hatt reduserende effekt.

Skånsom høsting og god avblading er viktig. Sårheling ved valg av høy innlagringstemperatur kan ha effekt mot klosopp. På grunn av fare for angrep av storknolla råtesopp bør likevel rask nedkjøling av røttene og lagringstemperatur omkring null grader tilstrebes.

Ved årvisse angrep kan 2-4 sprøytinger med soppmidler på bladverket/rothalsen fra juli/august inntil 14 dager før høsting anbefales. 

Det er utviklet en DNA-metode til å påvise klosopp i jord. Metoden kan brukes for å kvantifisere klosopp i veksttiden, og dermed angi behovet for sprøyting og gi en prognose for gulrotpartiets lagringsevne.

                 Oppdatert 15. april 2011