Utskrift 22.12.2024 06:02
Jordbærmidd er en liten lysebrun midd (maks. 0,25 mm) som lever hele sitt liv skjult i jordbærplanten, og den oppdages derfor ikke før den er tallrik nok til å forårsake de forkrøplete bladene som arten er kjent for. Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i krona, og nedkrypingen i krona begynner med den første frosten.
Vinteren antas å ta knekken på mange av hunnene. Etter å ha vært utsatt for sprøyting og så vinterkulde, starter derfor jordbærmidden normalt sin aktivitet om våren som ganske fåtallig, men i løpet av sesongen rekker den fint å formere seg opp til skadelige mengder også på friland. Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).
Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Den er dermed vanskelig å nå med sprøytevæske. Jordbærmidd sprer seg ved å spasere fra plante til plante. I tillegg kan ofte slike små midd spres med bestøvende insekter og med vinden. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter.
Den voksne hunnen er 0,25 mm lang, oval og lysebrun. Den har 4 par bein, bakre par er tynnere enn de andre og ender i et trådaktig vedheng. Hannen er 0,2 mm lang, oval og vassklar. Bakre benpar er tykkere enn de andre og ender i en klo.
Eggene er ovale (0,125 x 0,075 mm) og vassklare. Larver og nymfer er vassklare.
Jorbærmidden er påvist over hele landet der hvor jordbær dyrkes (nord til Troms).
Jordbær. Arten jordbærmidd kan deles inn i tre underarter, og underarten som går på jordbær (Phytonemus pallidus fragariae) kan sannsynligvis bare formere seg og overvintre på jordbær. De to andre underartene er P. p. pallidus (cyclamenmidd) og P. p. asteris. Sistnevnte er bare funnet på én vertplante, Aster dumosis.
Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i jordbærplantenes vekstpunkt. Når frosten kommer om høsten, begynner jordbærmidden å krype ned i krona. Vinteren antas å ta knekken på mange av hunnene.
Etter å ha vært utsatt for sprøyting og så vinterkulde, starter derfor jordbærmidden normalt sin aktivitet om våren som ganske fåtallig, men i løpet av sesongen rekker den fint å formere seg opp til skadelige mengder også på friland. Midden følger med de nye blad når veksten starter om våren. Særlig egg og nymfer er følsomme for uttørking og lever fortrinnsvis mellom unge sammenfoldete småblad. Ved 20 °C tar livssyklus ca. 14 dager fra egg til voksen. Følgelig utvikles flere generasjoner i vekstsesongen. Hver hunn kan legge 15-30 egg. Bestanden er størst i slutten av høstesesongen. Middene spres med pollensøkende insekter, vind og plantemateriale, samt med redskap og plukkere.
Voksne midder kan vandre fra plante til plante.
Middene lever fortrinnsvis på unge sammenfoldete blad. Bladene blir forkrøblete og gulflekkete med ujevn overflate, bladkanten brettes eller rulles mot undersidene. Undersiden av bladbretten har mørk avfarging. Ved sterke angrep visner småbladene uten å folde seg ut. Skadesymptomene er tydeligst i slutten av høsteperioden.
Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).
Friskt plantemateriale, vekstskifte, korte omløp er viktig forebyggende tiltak. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter.
Sprøyting med et kjemisk middel som er virksomt mot jordbærmidd. Bekjempelsesterskelen er ved synlig bladskade. Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Den er dermed vanskelig å nå med sprøytevæske. Norske og utenlandske forsøk peker i retning av at tilsetting av klebemiddel vil forbedre effekten av spørytingen. Se for øvrig Plantevernguiden.
I tunnel og veksthus bør tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) brukes til å bekjempe jordbærmidd. Tripsrovmidd må settes ut forebyggende fra begynnelsen av blomstring. Rovmidden tåler ikke sprøyting med pyretroider.
Varmtvannsbehandling av stiklinger før utplanting vil drepe jordbærmidd.
Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.
Trandem, N. 2003. Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland. Grønn kunnskap 7 (2): 409-418.
Oppdatert 10. septembr 2013
ordbærplanter med sterkt angrep av jordbærmidd (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Gruppe av jordbærmidd-hunner (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
To egg av jordbærmidd, 0,13 mm lange (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
Ved store angrep av jordbærmidd blir unge blader brune og dør (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Hann av jordbærmidd, 0,2 mm. Siste beinpar ser ut som en klo. (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
Jordbærmidd, hunn, 0,25 mm lang (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
Jordbærmidd, larve (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
Jorbærmidd gjemmer seg gjerne blant hårene på bladundersiden. (Foto: K. Westrum, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO