Rød marg i jordbær

Vertplanter

Jordbær er hovedverten, men også loganbær (Rubus loganobaccus) er funnet naturlig angrepet av rød marg. I utenlandske smitteforsøk er det vist at rød marg også kan angripe bringebær, prydplanter innen Geum og Potentilla og andre slekter i rosefamilien. Alle jordbærsortene som dyrkes i Norge er trolig mottakelige for rød marg.

Overlevelse og spredning

Hvilesporene av rød marg kan holde seg i jorda i mer enn 15 år uten vertplanter. Jordbærrøtter stimulerer hvilesporene til å danne svermesporer (zoosporer) som spres i jordvannet og smitter friske røtter. Under gunstige forhold for sjukdomsutvikling går det bare noen dager fra infeksjonen til nye svermesporer er produsert. Optimal temperatur for infeksjon er 10 - 17 ºC, men planter kan smittes ned til 2 ºC. Sjukdomsutviklingen går saktere ved låg temperatur, men produksjonen av svermesporer er størst ved låg temperatur. Spredningen går raskt i fuktig, kald jord, og derfor er forholdene gunstige for sjukdommen på høsten og tidlig om våren. Fuktige, dårlig drenerte stykker er ekstra utsatt. Sjukdommen utvikler seg raskt i jord som om høsten og våren blir stående vassmettet i søkk eller på helt flate områder.

Smitta plantemateriale er viktigste spredningsveien fra felt til felt, men jord på maskiner og fottøy og drenerings- og overflatevann kan også føre med seg smitte.

Rød marg ble påvist for første gang i Norge i 1995. Sjukdommen er nå funnet i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Hedmark, Rogaland og Hordaland.

Symptomer/skade

Plantene viser ikke tydelige symptomer ved svake angrep, men de stagnerer i vekst, setter få utløpere og gir liten avling. Symptomer på rød marg er tydeligst vår og høst. Sterkt angrepne planter får blågrønn farge på unge blad, mens eldre blad blir gule eller røde. Angrepne unge røtter råtner fra spissen og siderøttene forsvinner. Derfor kalles røttene "rat tails" på engelsk, fordi røtter uten siderøtter ligner rottehaler. Om røttene skjæres på langs i en tidlig fase av råtningen, synes den typiske rødfargen i margen. Fargen er mest tydelig når rotveksten er størst på våren og om høsten. Pseudosoppen danner store mengder hvilesporer (oosporer) omkring margen i røttene. Det kan finnes flere hundre hvilesporer for hver cm rot. Etter som røttene går i oppløsning, blir hvilesporene frigjort. Det er kjent mange raser av pseudosoppen i USA og Canada.

Angrep av rød marg kan drepe alle jordbærplantene i deler av et felt eller over hele åkeren om forholdene er gunstige for sjukdommen.

Bekjempelse

P. fragariae var. fragariae er en karanteneskadegjører som er oppført i vedlegg 2, 4A og 4B i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Det er derfor meldeplikt til Mattilsynet dersom det er mistanke om eller konstateres nye angrep av sjukdommen.

Planting av sertifiserte planter med 0-toleranse for sjukdommen er et nødvendig tiltak for å hindre å få smitte inn på eiendommer som ikke har sjukdommen. Smitte kan også følge med jord på maskiner, redskap og fottøy. Derfor bør en unngå trafikk mellom eiendommer i distrikter med angrep av rød marg.

Virksomheter som produserer og omsetter jordbærplanter fra norske morplanter til videre kommersiell produksjon skal kunne dokumentere at planter fra produksjonsstedet er testet etter egnet metode og funnet fri for rød marg i løpet av de siste 18 måneder før omsetning. Produsenter som produserer og omsetter jordbærplanter på grunnlag av importerte morplanter fra europeiske land må kunne legge fram:
1) Plantesunnhetssertifikat som dokumentere at importkravene for jordbær i Forskrift om plantehelse er oppfylt.
2) Sertifiseringsdokument fra avsenderlandet som viser at de importerte plantene er eliteplanter som har vært produsert i insekttette veksthus i Europa.

Det er forbudt å importere jordbærplanter til planting fra ikke-europeiske land.

Sertifiserte planter er et nødvendig tiltak for å hindre å få smitte inn på eiendommer som ikke har sjukdommen. Smitte kan følge med jord på maskiner, redskap og fottøy. Derfor bør en unngå trafikk mellom eiendommer i distrikter med angrep av rød marg.

God drenering, romslig vekstskifte og dyrking på drill reduserer avlingstapene på smitta jord. Ved jordarbeiding må en legge vekt på at det ikke samles overflatevann på feltet vår og høst.

Litteratur

Stensvand, A. & Herrero, M. 1998 Presence of Phytophthora fragariae var. fragariae in Norway. EPPO Bulletin 27:243-248.

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.

                     Publisert 3. mai 2011