Gropflekk

Utbredelse

Utbredt i hele Norge.

Vertplanter

Gropflekk er en viktig sjukdom i gulrot, men kan også angripe pastinakk. De jordboende pseudosoppene kan angripe mange ulike plantearter. 

Overlevelse og spredning

Infeksjonen skjer oftest i veksttiden og forårsakes av jorboende pseudosopper innen slekten Pythium. I Norge har vi påvist minst fem ulike arter, og blant dem finner vi P. sulcatum og P. violae som også er vanlig årsak til gropflekk i utlandet. Gropflekkpatogenet overlever som oosporer (eggsporer) i jorden i mange år. Spredning i felt skjer med vann og jord.

Symptomer/skade

Gropflekk kan oppstå hvor som helst på rotoverflaten. Først kommer det til syne små litt innsunkne flekker, oftest avlange, med lengderetningen orientert på tvers av roten. Innsøkkene kommer som en følge av at det blir dannet små hulrom under overhuden (periderm). Disse hulrommene blir større etter hvert som gulroten vokser, overhuden blir ofte litt mørkere farget og sprekker til sist opp. Det blir på denne måten dannet større eller mindre åpne sår som er noen få millimeter dype. Bunnen av sårene er dekket med sårkork, og typisk "gropflekk" får et lyst brunlig arrlignende utseende. Sekundære råteorganismer kan trenge inn i flekkene, og føre til at deler av roten råtner.

Gropflekk kommer vanligvis til syne i løpet av veksttiden, og kan utvikles noe videre under lagring.

Bekjempelse

Flere faktorer er med på å fremme gropflekkproblemet; dårlig jordstruktur, jordpakking, sterk gjødsling og trangt vekstskifte. Unngå de faktorene som fremmer skaden. Et allsidig vekstskifte med korn og gras er sannsynligvis det beste for å holde smittenivået lavt. Velg en sort som er sterk mot gropflekk. Ved årvisse problem kan man benytte et soppmiddel.

                  Oppdatert 29. november 2012.