Utskrift 22.12.2024 12:12
Utskrift 22.12.2024 12:12
Roserust har hele sin livssyklus på rose. På bladundersiden vokser det fram gule til oransje sporehoper med store mengder sporer. På greinene bryter gulrøde sporehoper gjennom barken. Det er store forskjeller i mottakelighet mellom rosesorter og planting av resistente sorter er det viktigste tiltaket mot sjukdommen. Sprøyting ved begynnende angrep kan være nødvendig på mottakelige sorter.
Det er store forskjeller i mottakelighet mellom rosesorter.
Vintersporene overlever fra en vekstsesong til neste og danner om våren stilksporer som smitter nytt bladverk. Sommersporer produseres i store mengder og spres effektivt med vinden.
Fem arter av rustsopp er funnet på roser her i landet. De har hele sin livssyklus på rose. Bladene får først små, gul-grønne flekker på oversiden. På bladundersiden vokser det fram gule til oransje sporehoper med store mengder sporer. Mot slutten av vekstsesongen dannes det svarte vintersporer i sporehopene. På greiner bryter gulrøde sporehoper gjennom barken.
Planting av motstandsdyktige rosesorter er det mest effektive tiltaket mot roserust. Skjæring av sterkt angrepne greiner og fjerning av gamle blad på bakken reduserer smittepresset. Sprøyting ved begynnende angrep kan være nødvendig på mottakelige sorter.
Gjærum, H. B. 1974. Nordens rustsopper. Fungiflora, Oslo. 321 s.
Langnes, R. og Stensvand, A. 1996. Soppsjukdommer på grøntanleggsplanter. Planteforsk, 66 s.
Oppdatert 13. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
