NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.12.2024 12:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Rustsopp        Edelgranrust

Edelgranrust

Pucciniastrum epilobii

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Venche Talgø og Halvor B. Gjærum
OPPDATERT:
8. august 2017
I Norge har vi registrert edelgranrust på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana), nobeledelgran (A. procera), sibiredelgran (A. sibirica) og fjelledelgran (A. lasiocarpa), men som det tyske og engelske navnet tilsier, er soppen mest kjent fra vanlig edelgran (A. alba). Soppen er å finne på hele den nordlige halvkule så sant det vokser Abies spp. sammen med geitrams (Chamerion angustifolium) eller mjølke (Epilobium spp.).

Biologi

Mjølke og geiterams er hovedverter (overvintring) og edelgran er mellomvert. Man kan forvente større angrep når disse ugrasa finnes i eller nær et felt med unge trær. Om sommeren blir det dannet hvite, avlange utvekster (aecidier) på undersida av unge nåler. Når aecidiene er modne, åpner de seg i tuppen og frigjør guloransje sporer (aecidiesporer). Disse sporene må infisere planter av mjølke- og/eller geiterams for at soppen skal utvikle seg videre. Her blir det dannet gule sporehus (uredosori som inneholder uredosporer) i vekstsesongen og brune sporehus (teleutosori som inneholder teleutosporer) om høsten. Teleutosporene blir alltid produserte på hovedverten. Når det blir vår igjen spirer teleutosporene og produserer basidiesporer som infiserer nye edelgrannåler. Dermed er livssyklusen sluttet.

Symptomer/skade

Ved angrep av edelgranrust er det sjelden at mer enn noen få nåler blir infiserte. De blir brune, krøller seg og faller av. Selv etter gjentatte angrep blir som regel ikke skadene store, men i monokulturer av edelgran der mye geitrams og/eller mjølke er tilstede, har vi sett angrep som er ødeleggende for juletrekvaliteten. Dersom angrepet er kraftig, kan soppen også trenge inn i skuddet og gi brun nekrose i vekstpunktet. Skuddet kan da utvikle seg skeivt slik at toppen peker litt ut til sida i stedet for rett opp. Ved sterke angrep kan skuddene dø.

Tiltak

Det beste tiltaket er å holde juletrefelta reine for geitrams og mjølke, men det kan være en vanskelig oppgave i praksis. Mekanisk ugrasfjerning er svært arbeidskrevende, og det blir derfor brukt ulike kjemiske midler mot mjølke og geitrams. Beiting med sau kan også være aktuelt for å holde ugras nede, men her er både valg av sauerase og god kunnskap til sauehold avgjørende for å unngå skade på juletrærne.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO