Utskrift 22.12.2024 11:48
Arten fremkaller blomstergaller. Blomsterstilkene sveller opp, blir misdannet og hele blomsterstanden blir omdannet til blomkållignende galler som først er grønnaktige, senere brune. Som regel blir de fleste blomsterstandene angrepet, og gallene henger på også året etter. Utbredt på Østlandet og Vestlandet. Angrep av askegallmidd er funnet på ask, fjellbjørk og hengebjørk. Voksne midd er ca. 0,18 mm lange. De legger egg og utvikler flere overlappende generasjoner gjennom sommeren. Midden overvintrer i barksprekker, og sprer seg til skudd og blomsterknopper på våren. Her suger de plantesaft som initierer galledannelsen.
Alford D.V. 1995. A Color Atlas of Pests of Ornamental Trees, Shrubs and Flowers. Halsted Press, USA. 448 s.
Fjelddalen, J. 1995. Gallmidd. Insekt-Nytt 20 (3): 3-32.
Askegallmidd (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO