Pærebladmidd

Utseende

Den voksne midden er 0,14-0,16 mm lang, kroppen er som oftest kjegleformet, noe flattrykt og grågul-gul av farge.

Utbredelse

Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Pære.

Livssyklus

Pærebladmidd har en livssyklus som stort sett ligner på eplebladmidd. Hunner av vinterformen overvintrer under løs bark, i barksprekker og mellom løse knoppskjell av sovende knopper på fruktgreiner og eldre ved. Bare et fåtall overvintrer ved knoppene på årsgamle skudd. Storparten av middene kryper over på blomsterknoppene når pæretrærne har nådd tett klynge – full blomstring. Etter at middene har sugd saft fra knopper og blad noen dager, legger de egg ved basis av blomsterknoppene. Under blomstring foregår mye av sugingen på blomstene og fruktemnene, senere lever middene på undersiden av bladene eller på fruktoverflaten, særlig i begerenden. Utviklingen går raskt, fra egg til voksen; 9-10 dager ved 20-22 °C, og 15 dager ved 15 °C. Hunnene av sommerformen legger rundt 60 egg hver. I varmt vær øker pærebladmidden raskt i antall fram til begynnelsen av august, da det av og til fins over 1000 midder per blad. Normalt blir bladene utvokste og harde tidligere hos pære enn hos eple. Utvikling av hunner av vinterformen starter derfor tidligere hos pærebladmidd enn hos eplebladmidd, og de fleste pærebladmiddene forlater bladverket alt tidlig i august. Men på fruktene kan sugingen fortsette en god tid lenger.

Skadevirkninger

Sugingen på bladverket fører til blader som blir mørkt grågrønne på oversiden: På undersiden blir bladene brune, først langs midtnerven nær basis av bladet, senere over hele bladplaten. Brunfargingen er ofte sterkest på årsskuddene, men også sporebladene kan bli sterkt misfarget. Ved sterke angrep faller bladene tidlig av trærne. Ved angrep av pærebladmidd blir det utviklet korkrust i fruktskallet, først rundt begeret, men senere når middtallet øker, kan storparten av fruktskallet få slik korkcelledanning. Noen pæresorter er mer utsatt for skade enn andre. Det er på sorter med glatt skall at korkrustflekkene blir mest synlige, noe som ofte fører til nedgradering av salgsfrukten og til lave priser. Sterke angrep kan føre til avlingstap, men det er fremdeles uvisst hvor mange midd per blad som må til for at avlingen skal bli redusert.

Bekjempelse

Det fins få kunnskaper om hva slags nyttedyr som spiser pærebladmidd. Normalt er antall rovmidd mye lavere i pærehager enn i eplehager, og det er derfor uvisst om de er effektive som predatorer på denne bladmiddarten.

I andre land, der pærebladmidd er et større problem i pæredyrkingen enn hos oss, er det vanlig å benytte kjemiske midler om våren, på grønn spiss. Sprøyting like etter kronbladfall har vist å kunne redusere skallskaden vesentlig.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175. 

                      Publisert 3. februar 2009