Utskrift 22.12.2024 11:48
Denne gallmiddarten, som lever på hegg, ble funnet alt i 1880-årene i Norge. Den fins på hegg over hele landet. Heggegallmidd angriper også slåpetorn og av og til plomme.
Denne typiske gallmidden er som voksen 0,17-0,22 mm lang.
I hele Norge.
Hegg, slåpetorn og plomme.
Heggegallmidd lever på bladverket og har omtrent samme levevis som plommegallmidd.
Det dannes langstrakte gulgrønne punggaller på oversiden av bladene. De er først gulgrønne av farge, blir senere rødbrune og har en hornlignende form, 3-4 mm lange. På hegg sitter ofte gallene tett i tett over hele bladplaten, på plomme er de mest konsentrert langs midtnerven. På bladundersiden kommer det fram en liten vorte for hver galle. Angrep av heggegallmidd forekommer svært sjelden i frukthager, men i England gjør arten av og til litt skade i planteskoler.
Vi vet ikke hva slags nyttedyr som lever på heggegallmidd, og kjemisk bekjempelse er aldri aktuelt å bruke hos oss.
Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.
Oppdatert 3. februar 2009
Heggegallmidd (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO