Utskrift 22.12.2024 01:03
På bladplater, bladstilker og stengler lager kløverskålsopp runde, svartbrune flekker, 2 - 3 mm i diameter. Midt i flekkene danner soppen små fruktlegemer. Spredningen er raskest i fuktige, kjølige perioder av vekstsesongen. Vekstskifte er det eneste tiltaket mot kløverskålsopp.
På rødkløver er kløverskålsopp den vanligste bladsjukdommen. Den angriper også kvitkløver, alsikkekløver og andre arter i kløverslekten. På luserne er det vanlig å finne luserneskålsopp (Pseudopeziza medicaginis) med lignende symptomer og biologi som kløverskålsoppen.
Kløverskålsoppen overlever som umodne fruktlegemer i planterester på bakken. Om våren kaster fruktlegemene askosporer som spres med vind og smitter nye blad. Soppen har ikke noe konidiestadium.
Spredningen er raskest i fuktige, kjølige perioder av vekstsesongen. Det kan bli sterke angrep på sisteslåtten.
På bladplater, bladstilker og stengler lager kløverskålsopp runde, svartbrune flekker, 2 - 3 mm i diameter. Ved sterke angrep blir bladene mørkbrune på farge. Midt i flekkene vokser det fram små fruktlegemer (apotecier). De er synlige med øyet, og i fuktig vær sveller de opp og kaster askosporer. Sjukdommen utvikler seg raskt i fuktig og kjølig vær. Ved kraftige angrep blir blada gule og faller av. Soppen reduserer fôrkvaliteten mer enn avlingsmengden.
Vekstskifte er det eneste tiltaket mot kløverskålsopp.
Oppdatert 13. september 2013
Kløverskålsopp på kløver (Foto: Planteforsk Plantevernet)
Kløverskålsopp på kløver (Foto: Planteforsk Plantevernet)
Kløverskålsopp på luserne (Foto: Planteforsk Plantevernet)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO