Furuas knopp- og greintørkesopp

Symptom

Angrep av furuas knopp- og greintørkesopp kan føre til kreftsår eller ringing og døde skudd. Noen ganger kan man observere en gulgrønn misfarging når man skraper i barken på nylig drepte skudd. Symptom på baret tidlig neste sommer er at nålene blir gule til gulrøde (oransje) ved basis. Allerede før fargeendringen skjer, sitter nålene løst og kan lett fjernes. Senere blir hele nålene brune og faller etter hvert av. Angrepne knopper vil ikke bryte. Småplanter kan gå helt ut dersom stammen ringes.

Biologi

Furuas knopp- og greintørkesopp produserer to sporetyper på infiserte trær: sekksporer (askosporer) i apothecier og konidiesporer i pyknider. Konidiestadiet Brunchorstia fins på døde fjorårsnåler eller bark, spesielt ved basis av infiserte nåler. Pyknidene er runde, brunsvarte og synlige med en håndlupe. Inni pyknidene ligger konidiesporene. Apotheciene kommer som regel til syne et år senere enn pyknidene. Apotechiene er mørkebrune og et par millimeter store. De åpner seg i fuktig vær og ser da blåaktige ut, fordi et mørkt sjikt av sporesekker (hymeniet) med sekksporer kommer til syne. Konidiesporene blir spredt i regnvær ved at vanndråper treffer modne pyknider og spruter sporene over på nabogreiner eller -trær. Askosporene blir aktivt skutt ut fra apotechiene og ført med vind over lengre avstander. Begge sporetypene er avhengige av at det er fuktig noen timer der de lander for å kunne spire og infisere plantevevet. Infeksjoner kan skje gjennom hele vekstsesongen, men primært i perioden mai -  juli. Det er som regel de nye skuddene som blir infiserte, men soppen kan også gå inn gjennom sår og skadd vev i eldre deler av treet. Soppen angriper primært gjennom nålene, og ved hjelp av sopptråder (hyfer) kan den vokse videre inn i greinene. Sjukdommen utvikler seg lite om sommeren (ligger latent), men utpå høsten og vinteren, når trærne er i hvile, vil soppveksten skje. Temperatur ned mot 0 ºC er gunstig for utvikling av soppen.

Vertplanter

Furuas knopp- og greintørkesopp angriper mange arter av bartrær i Europa og Nord-Amerika, og furu er vanligvis mest utsatt. I 2001 gjorde soppen stor skade på furuskog på Østlandet. Året etter dette utbruddet ble soppen påvist på skadde småplanter av vanlig gran (Picea abies) i flere skogplanteskoler på Østlandet. Høsten 2013 ble furuas knopp- og greintørkesopp funnet på en død topp av nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et juletrefelt i Vest-Agder. Det er uvanlig at denne soppen går på edelgran, ellers i verden er den bare rapportert på balsamedelgran (A. balsamea) i Nord-Amerika og Sakhalinedelgran (A. sachalinensis) i Japan.

Tiltak

Bortsett fra generelt god hygiene (fjerne sjuke trær, luftige felt etc.), er det ikke aktuelt med spesielle tiltak mot denne soppen i juletrefelt, men man bør være på vakt i skogplanteskoler.