NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.05.2025 11:54


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Sjokoladeflekk i åkerbønne

Sjokoladeflekk i åkerbønne

Botrytis spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Heidi Udnes Aamot og Guro Brodal
OPPDATERT:
19. mai 2025
Sjokoladeflekk er en av de mest alvorlige sjukdommene som rammer åkerbønne og finnes over hele verden der åkerbønne dyrkes. Sjukdommen forårsakes av ulike arter i soppslekta Botrytis, hovedsakelig Botrytis fabae og Botrytis cinerea, som kan angripe alle overjordiske plantedeler. Tidlige utbrudd viser seg som små, spredte mørkebrune flekker på bladene. Ved fuktig og varmt vær (15-22 °C) utvikler sjukdommen seg raskt ved at flekkene vokser sammen og etter hvert vil bladene visne og falle av, noe som kan gi betydelige avlingstap på grunn av redusert fotosyntese. Infeksjon i blomster reduserer belgsetting. Angrep tidlig i sesongen (før og ut blomstringa), kan gi total skade. Frøsmitte er en viktig smittekilde for B. fabae.

Forveksling

Sjokoladeflekk kan forveksles med bladflekker forårsaka av soppene Stemphylium eller Cercospora.

Sjukdomsorganismer

Sjokoladeflekk forårsakes av ulike arter i soppslekta Botrytis. De vanligste er Botrytis fabae og Botrytis cinerea. Av disse er Botrytis fabae kjent for å være den mest aggressive. I senere tid er det vist at tre nylig beskrevne arter, Botrytis pseudocinerea, Botrytis fabiopsis og Botrytis eucalypti også kan forårsake sjokoladeflekk. Med unntak av B. eucalypti, er alle disse artene påvist i åkerbønne her til lands.

Utbredelse

Sjokoladeflekk er en av de mest alvorlige sjukdommene i åkerbønne (bønnevikke) og er utbredt i alle deler av verden der det dyrkes åkerbønne.

Vertplanter

Sjokoladeflekk er en sjukdom først og fremst i åkerbønne, men kan også forekomme på andre vikker og bønnearter. Mens B. fabae og B. fabiopsis i hovedsak angriper åkerbønne, har B. cinerea og B. pseudocinerea vide vertplantespekter, og kan angripe og forårsake store skader (gråskimmel som gir ulike typer råter) hos bl.a. ulike typer frukt og bær, grønnsaker, skogplanter, prydplanter osv.

Overlevelse og spredning

Sjokoladeflekk-soppene B. fabae og B. cinerea overlever på frø og på planterester. Under fuktige forhold dannes sporer som spres med vind og regn. Ved høy fuktighet og moderate temperaturer, kan sporene angripe og infisere overjordiske plantedeler. Mot slutten av vekstsesongen dannes det hvileknoller (sclerotier) i infisert plantevev. Disse hardføre overlevelsesstrukturene kan overleve på/i jord eller planterester i flere år. Når det gjelder de nylig beskrevne artene B. fabiopsis, B. pseudocinerea og B. eucalypti er biologien deres lite kjent.

Sporulering av B. fabae på infiserte blad kan forekomme over et vidt temperaturspenn (5-30 °C). Det optimale er temperaturer mellom 10 og 25 °C i kombinasjon med høy relativ fuktighet (helst over 92 %), men ikke fritt vann. Sporespredning varierer gjennom døgnet, spredningen er størst om morgenen/formiddagen når fuktigheten faller og vindstyrken tiltar. Sporespredning kan også skje ved regnsprut. For at B. fabae sporer skal kunne spire og infisere blader kreves høy relativ fuktighet (minimum 85 %), og temperaturer rundt 20 °C. Infeksjon kan oppstå ved lavere og høyere temperaturer (1- 30 °C), men da kreves høyere relativ fuktighet (opp mot 100 %). Etter at infeksjon har oppstått, vil bladflekkene utvikle seg sakte ved lav fuktighet. Infeksjonsraten øker lineært og proporsjonalt med relativ fuktighet mellom 70 og 100 % og er høyest ved temperaturer fra 15 til 22 °C. Bladflekker kan utvikle seg ved temperaturer ned til 4 °C til og opp til 30 °C, men infeksjonsraten er betydelig lavere enn ved optimal temperatur.  

Symptomer/skade

Sjokoladeflekk kan angripe alle overjordiske plantedeler (stengler, blomsterstand og belger). Tidlige utbrudd oppstår ofte før plantebestanden lukker seg, vanligvis litt før eller under blomstring. På dette stadiet viser sjukdommen seg som spredte, avgrensede, mørkebrune (sjokoladefargede) flekker, omtrent 1 mm i diameter, på eldre blader nederst i plantebestanden, uten særlig betydning for plantene. Etter hvert som sjukdommen utvikler seg, kan den også angripe yngre blader og danne flere og noen større, uregelmessige grå-brune flekker. Ved overskyet og fuktig vær, som oftest etter at plantebestanden har lukket seg, kan sjukdommen gå over i en mer aggressiv fase, flekkene flyter sammen, bladene blir brunsvarte, visner og faller av. Angrep på stengler utvikler seg som rustbrune striper, mens angrepne belger ofte blir småprikkete og noen ganger bronsefargede. Angrep som fører til for tidlig bladfall kan gi betydelige avlingstap på grunn av redusert evne til fotosyntese. Infeksjon i blomster og belganlegg gir avlingstap som følge av redusert belgsetting, og ved angrep på belger kan soppen vokse inn i frøa og redusere kvaliteten på disse i tillegg til redusert avlingsmengde. Angrep tidlig i sesongen (før og ut blomstringa), kan gi total skade.

Bekjempelse

Vekstskifte, friskt frø og nedpløying av planterester vil redusere smittepresset. Ved risiko for tidlig utvikling av en aggressiv fase kan forebyggende behandling med fungicid være aktuelt, og dersom sjukdomsfremkallende forhold oppstår under blomstring, spesielt om symptomer begynner å vise seg, kan behandling med fungicid beskytte blomstene og fremme belgsetting. Imidlertid er det påvist resistens mot fungicid hos B. cinerea og B. fabae i åkerbønne, med risiko for usikker effekt. Beising av infisert såvare kan være aktuelt hvis det finnes godkjente/tilgjengelige preparater. I Australia anbefales bruk av frø med mindre enn 10 % Botrytis spp. En annen australsk anbefaling er å bruke frø med mindre enn 1 % både av Ascochyta og Botrytis i «høy-risiko»-områder og mindre enn 5 % i «lav-risiko» områder. I Canada anbefales beising dersom frø har mer enn 10 % til sammen av Botrytis, Fusarium og Sclerotinia. Imidlertid viste en eldre dansk undersøkelse at frøsmitte av Botrytis ikke hadde noen innflytelse på forekomst av sjokoladeflekk i åkeren. Det er behov for nyere studier av viktigheten av frøsmitte av Botrytis under norske forhold. Foreløpig er sorter som er aktuelle for norske forhold lite til moderat resistente mot angrep av sjokoladeflekk. 

Litteratur

Aamot HU, Simonsen SK, Henriksen B, Brodal G (eds) (2024) Frøoverførte soppsjukdommer i åkerbønne – påvisning og bekjempelse. Jord-og Plantekultur 2024. Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2023, vol 10 (2). NIBIO Bok, side 209-217.

Aamot HU, Simonsen SK, Skårn M, Nielsen KAG, Henriksen B, Brodal G (2023) Funn av soppmiddel-resistent Botrytis i åkerbønne. In: Strand E (ed) Jord- og Plantekultur 2023. Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2022, vol 9 nr. 1. vol 1. NIBIO Bok, side 158-163.

Aftab M, Freeman A, Bretag T (2008 (2011)) Seed Health Testing in Pulse Crops. Fact Sheet: AG1250. Department of Environment and Primary Industries, State Government Victoria, Melbourne, Australia. https://apo.org.au/sites/default/files/resource-files/2008-05/apo-nid56574_0.htm. Accessed 08.01.2024

Bankina B, Stoddard FL, Kaneps J, Brauna-Morzevska E, Bimsteine G, Neusa-Luca I, Roga A, Fridmanis D (2021) Botrytis four species are associated with chocolate spot disease of faba bean in Latvia. Zemdirbyste-Agriculture 108 (4), side 297-302. doi:10.13080/z-a.2021.108.038

Belli S, Milazzo C, Pearse E, Lui KY, Williams G, Lemon J (2021) Growing faba beans on the south coast of Western Australia. State of Western Australia (Department of Primary Industries and Regional Development),  https://library.dpird.wa.gov.au/cgi/viewcontent.cgi?article=1000&context=fc_publishedrpts

Biddle AJ, Cattlin N (2007) Pests, diseases and disorders of peas and beans: A colour handbook. CRC Press, London. doi:https://doi.org/10.1201/b15137

Brauna-Morzevska E, Bankina B, Kaņeps J (2019) Botrytis genus fungi as causal agents of legume diseases: a review. Research for rural development Vol. 2, side 63-69 doi:10.22616/rrd.25.2019.050

Harrison J (1988) The biology of Botrytis spp. on Vicia beans and chocolate spot disease‐a review. Plant Pathology 37 (2):168-201. doi: 10.1111/j.1365-3059.1988.tb02064.x

Plesken C, Weber RW, Rupp S, Leroch M, Hahn M (2015) Botrytis pseudocinerea is a significant pathogen of several crop plants but susceptible to displacement by fungicide-resistant B. cinerea strains. Applied and environmental microbiology 81 (20):7048-7056. doi:DOI: 10.1128/AEM.01719-15

Ran Y, Yu M, Hou L, Liu Y (2024) First Report of Chocolate Spot Caused by Botrytis eucalypti on Faba bean in China. Plant Disease 108: 1884. doi: https://doi.org/10.1094/PDIS-11-23-2477-PDN

Sode J, Jørgensen J (1974) Sammenhengen mellom sygdomsforekomst I utsæd av hestebønne, på planterne I marken og i det høstede frø. Statsfrøkontrollens beretning 103: 99-196

Saskatchewan Pulse Growers (2023) Faba Bean Seed Treatment Options. https://saskpulse.com/resources/faba-bean-seed-treatment-options/?download-pdf.

Sundheim L (1973) Botrytis fabae, B. cinerea, and Ascochyta fabae on broad bean (Vicia faba) in Norway. Acta Agriculturae Scandinavica 23 (1):43-51. doi: 10.1080/00015127309433495

Zhang J, Wu M-D, Li G-Q, Yang L, Yu L, Jiang D-H, Huang H-C, Zhuang W-Y (2010) Botrytis fabiopsis, a new species causing chocolate spot of broad bean in central China. Mycologia 102 (5):1114-1126. doi: 10.3852/09-217

Øverland JI (2023) Dyrkingsveiledning for åkerbønner. https://www.nlr.no/files/documents/Dyrkingsveiledning-akerbonner-2023.pdf

                                    Publisert 19. mai 2025


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO