Stolt-Henrik

Forveksling

Andre meldearter, men Stolt Henrik "er kanskje litt lettere å kjenne enn de andre, takket være sitt lange, avsmalnende, bladløse aks, og de store bladene" Fægri (1970).

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-70 cm høy, med pålerot, som er greinet i nedre enden og oftest med flere stengelbærende hoder i toppen.

Stengelen er opprett, grov, kantet, rødfarget, og litt melet.

Bladene er langstilkete, myke, spydformet, ofte noe rødfarget, litt melet, men snart snaue. Bladstilken har en fure på oversiden.

Blomstene er mange, små, grønne, samlet i over 20 cm lange aksliknende topper, med blad bare ved basis, og femtallige. Dekkbladene er sammenvokst ved grunnen. Blomstene er vanligvis tvekjønnet, men av og til hunnlige. Som regel 5 støvbærere og 1 støvvei med 3 grifler.

Frukten er en nøtt med hinneaktig skall og helt omgitt av blomsterdekket. Frøet er nesten nyreformet i omkrets, men breiere og mer avrundet i den ene enden enn i den andre. Sideflatene er konvekse og møtes i én avrundet kant, slik at tverrsnittet blir ovalt. Overflaten er nesten glatt, svakt glinsende, og fargen brunsvart.

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, linje-lansettformete frøblad, ca. 18 millimeter lange og 2 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men også ved at rotbiter, etter oppdeling av roten, har evne til å utvikle nye planter.

Frøspiringen er rask fra dyp på 1-5 cm.

Blomstring i juni-august.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 1 200.

Betydning

Vokseplasser

På dyrket mark, gårdsplasser, langs veikanter, hekker og strender. Foretrekker jord som er rik på nitrogen. Lid & Lid (2005): Gjødslete steder i eng og beitemark, på gårdstun, i byer og ved veier.

Naturtype: J = Jordbrukslandskap ifølge Norsk Rødliste 2006 i Artsdatabanken (Kålås et al. 2006). Habitatbeskrivelse: slåtteng, veikant, åkerkant, skrotemark, tørr, vekselfuktig, middels kalkinnhold. Den er nå ikke dyrket, men har en del steder holdt seg på godt gjødslete steder rundt gårder og beitemark, og næringsrik skrotemark (nettsiden http://www.artsdatabanken.no/).

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager, parker og beite.

Utbredelse i Norge

Sørøstlig. Spredt på Østlandet fra søre Østfold og Grimstad i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder, nord til Østre Toten i Oppland, Kongsberg i Buskerud, Bergen, seterdalene i indre Sogn fra Vik og Balestrand i Sogn og Fjordane, og øst til Vang i Oppland. Til 1100 moh. i Aurland i Sogn og Fjordane.

Arten regnes nå som nær truet, kategori NT ifølge Norsk Rødliste 2006 (Kålås et al. 2006). Den har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge. Den er blitt registrert hyppigst på nedre deler av Østlandet og i Sogn og Fjordane, med nyere funn fra Akershus og Buskerud, samt i midtre og indre Sogn (nettsiden http://www.artsdatabanken.no/).

Historikk

Trolig innført i middelalderen som lege- og matplante, og brukt som en slags spinat, bufast (Korsmo et al. 2001, Lid & Lid 2005, nettsiden http://www.artsdatabanken.no/).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Korsmo (1954): "Forekommer planten enkeltvis, vil det være lett overkommelig å stikke planten opp med roten. Ved tidlig avhogging vil også frøspredningen hindres. Hvor den vandrer inn i dyrket mark, vil den hensiktsmessig kunne bekjempes på samme måte som vanlig vinterkarse og andre flerårig, stedbundne engugras".

Kjemiske tiltak

Det er ikke gjort spesifikke sprøyteforsøk mot dette ugraset, men for eng og beite finnes det mange godkjente ugrasmidler som bør kunne prøves (se http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Fægri, K. 1970. Melde og svinemelde. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 139-140. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Stolt Henrik. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 318-320. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Stolt Henrik. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 134-135, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Kålås, J.A., Viken, Å. og T. Bakken (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List. Artdatabanken, Norway. Stolt henrik: s. 166.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Stolt Henrik. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 223, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.