Svinemelde

Forveksling

Andre meldearter, bl.a. meldestokk.

Blad:

Svinemelde: Avlange, spydformet med kileformet grunn, uten 'mel' hos eldre.

Meldestokk: Rombeformet-eggformet-ovale, med 'melbelegg'.

Blomster:

Svinemelde: Sambu, men egne hann- og hunnblomster på samme plante.

Meldestokk: Tvekjønnet.

Frukter:

Svinemelde: Hver frukt er en nøtt innpakket i to forblad. Planten har to slags frø (se mer under kjennetegn).

Meldestokk: Hver frukt er en nøtt med hinneaktig skall, og omgitt av blomsterdekket.

Frøplanten:

Svinemelde: Kortstilkete, men ikke røde på undersiden.

Meldestokk: Stilkete, og rødlig fargeskjær på undersiden.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-80 cm høy med greinet pålerot.

Stengelen er nedleggende eller opprett, sterkt greinet med nedliggende greiner ved grunnen, furete og oftest snau.

Bladene er avlange, spydformete med kileformet grunn, melete hos unge planter, uten mel hos eldre. Tydelige bladnerver og tagget bladrand. Nedre blad er motsatte og stilket, øvre blad er spredte og sittende.

Planten har blomstene i nesten bladløse nøster i aksliknende blomsterstand. Arten er sambu, men mest med enkjønnete blomster. Hannblomsten har tre-femdelt beger og like mange støvknapper. Hunnblomsten mangler blomsterblad, men har 2 forblad med 2 sidetagger, ofte også med tagger på ryggen. Forbladet dekker støvveien som har todelt griffel. ".....har to trekantet-ruteformede forblad som vokser til mens fruktene modnes, og da kan de være temmelig karakteristiske" (Fægri 1970).

Frukten er en nøtt, innpakket i forbladene. Planten har to slags frø. Store frø: Nesten sirkelrunde med nebbformet utvekst i kanten ved basis. Sidene er plane, overflaten er ru, fargen brun til gulbrun. Små frø: Også runde, men konvekse sider. Overflaten er glatt, glinsende, og fargen er svart.  

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, lansettformete frøblad, ca. 15 mm lange og 3 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er vanligvis langsom. De store frøene utgjør bare ca. 2% av frøproduksjonen, men er mer hardføre og spirekraftige enn de små.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante varierer sterkt: 100 - 6000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på åker, avfallsplasser, ved gjødseldynger, langs strender og veikanter, skrotemark og havner. Liker kalkrik, godt gjødslet jord, men er egentlig lite avhengig av pH.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer.

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig på Østlandet nord til Elverum i Hedmark og Vågå i Oppland, og i kyststrøk til Lærdal og Jølster i Sogn og Fjordane, spredt videre til Trondheim og Åfjord i Sør-Trøndelag, Frosta, Levanger og Namsos i Nord-Trøndelag, Bindal, Vefsn, Rana og Bodø i Nordland.

Historikk

Kanskje hjemlig på havstrand, men innført ugras i åker (Lid og Lid 2005).

Bekjempelse

Mottiltak

I hovedsak som for meldestokk.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Svinemelde. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 23. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Melde og svinemelde. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 139-140. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Vanlig svinemelde. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 96-98. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Svinemelde. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 130-131, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Svinemelde. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 229, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                           Oppdatert 14. januar 2011.