NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 11.04.2025 19:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Meldefamilien        Frømelde

Frømelde

Lipandra polysperma

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen & Agnieszka Jasinska
OPPDATERT:
27. desember 2024
Frømelde hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot. Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig. Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn og helrandet. Blomstene er samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Frømelde forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallsplasser, veikanter og strandkanter. Den opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Frømelde er i 2023 vurdert som potensielt høy risiko (PH) for Fastlands-Norge på Fremmedartslista. Det er samme tiltak som mot meldestokk.
  • None (Tegning: K. Quelprud)

Forveksling

Frømelde kan forveksles med andre meldearter. Frømelde har helrandete, eggformete blad som smalner av mot bladskaftet (Fykse 2003).

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot.

Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig.

Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn, helrandet, lysegrønne, men ofte mer eller mindre sterkt rødfarget, uten melbelegg.

Planten har blomster samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler. Dekkbladene er uten kjøl, sammenvokst ved grunnen. Blomstene er tvekjønnet, med 5 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler. "Blomeblad sprikjer ut frå frukta" (Lid og Lid 2005).

Frukten er en nøtt med hinneaktig skall, delvis omgitt av blomsterdekket. Frøet er nesten rundt i omkrets, sammentrykt fra sidene og ovalt i tverrsnitt. Sideflatene er konvekse og møtes i en avrundet kant. Ved frøfestet er et framstående nebb. Overflaten er finprikket, og fargen rødbrun. "Frø blankt brune eller svarte" (Lid og Lid 2005).

Småplanten (frøplanten) har stilkete, egg-lansettformete frøblad, ca. 4 mm lange og 2,5 mm brede.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø.

Frøspiringen er best etter overvintring i jord. Maksimal spiredybde er 4 cm.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 4000.

Betydning

Vokseplasser

Frømelde forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallplasser, veikanter og strandkanter. Liker løs, råmesterk, svakt sur til alkalisk jord som er sterkt gjødslet. 

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. "De ofte nedliggende, grenete og bladete stenglene tar stor plass og undertrykker lett svake kulturplanter" (Korsmo 1954).

Utbredelse i Norge

Frømelde er nokså vanlig, men kan også vokse spredt i ulike områder. Den finnes på Østlandet, fra sør i Østfold og Mandal i Vest-Agder, nord til Lillehammer i Oppland, Kongsberg i Buskerud, og Tinn i Telemark. Den vokser også spredt i kyststrøk fra Stavanger i Rogaland til Lærdal og Jølster i Sogn og Fjordane, Skaun i Sør-Trøndelag og Beiarn i Nordland.

I 2023 er frømelde vurdert på Fremmedeartslista med potensielt høy risiko (PH) for Fastlands-Norge med havområder.

Historikk

Frømelde er et innført ugras (Lid og Lid 2005).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Det er viktig å hindre frøspredning. Frøene drysser lite før høsting, men ved høsting er det viktig at avrens og oppsop destrueres forsvarlig, for å unngå at frøene kommer over i f.eks. gjødselen.

Mekanisk og termisk bekjempelse

Frømelde kan ugrasharves eller radrenses. Termisk kontroll ved flamming på små planter, virker relativt bra. Det samme gjelder termisk kontroll ved damping (stripedamping er Debio-godkjent).

Kjemiske tiltak

Det anbefales i hovedsak de samme ugrasmidlene som mot meldestokk, dvs. at frømelde er relativt lett å bekjempe med mange av disse midlene, for eksempel flere lavdosemidler (korn) og metribuzin (potet). Fenoksysyrer (f.eks. MCPA) alene eller i blanding med andre ugrasmidler, f.eks. bentazon, virker svært godt. Fenmedifam og pyridat har også brukbar virkning.

Hvilke plantevernmidler som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente plantevernmidler inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

I VIPS-Ugras 2.0 kan du også få hjelp til planlegging og gjennomføring av ugrasbekjempelse i åkeren din.

Litteratur

Artsdatabanken 2024. Frømelde Lipandra polysperma (L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch: https://artsdatabanken.no/taxon/Lipandra%20polysperma/145712

Fuentes-Bazan, S.; Uotila, P., Borsch, T. 2012. A novel phylogeny-based generic classification for Chenopodium sensu lato, and a tribal rearrangement of Chenopodioideae (Chenopodiaceae). Willdenowia - Annals of the Botanic Garden and Botanical Museum Berlin-Dahlem. 42 (1): 14–15.

Fykse, H. 2003. Frømelde. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 28. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Melde og svinemelde. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 139-140. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Frømelde. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 91-92. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Frømelde. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 138-139, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Frømelde. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 223, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                    Publisert 14. januar 2011

Bilder


None (Tegning: K. Quelprud)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO