Blåmelde

Forveksling

Blad til noen meldearter (Fykse 2003):

Blåmelde: Minner om eikeblad

Frømelde: Helrandete, eggeformete blad, som smalner mot skaftet

Rødmelde: Oftest rødfargete, trekantete blad med store framoverrettete tenner.

I motsetning til meldestokk har ingen av disse artene "mel" på oversiden av bladene, men blåmelde er melet på undersiden.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-50 cm høy, med tynn, greinet pålerot.

Stengelen er nedliggende til oppstigende, sterkt greinet, blålig, og ofte melet.

Bladene er kortstilkete, ovalt avlange og bukttagget, og minner om eikeblad. Oversiden er blank og mørkegrønn, undersiden er blågrå og melet.

Planten har de små, grønnaktige og 5-tallige blomstene, ordnet knippevis i aksliknende blomsterstander i toppen og i bladhjørnene. Dekkbladene er sammenvokst ved grunnen, utstående og uten kjøl. Blomstene er tvekjønnet, med 5 støvbærere, og 1 støvvei med 3 grifler.  

Frukten er en nøtt med hinneaktig skall, omgitt av blomsterdekket. Frøet er omtrent rundt i omkrets, sammentrykt fra sidene og ovalt i tverrsnitt. Sideflatene er konvekse og møtes i en avrundet kant. Ved frøfestet er et nebbformet, noe framstående parti. Overflaten er svakt nettformet og prikket, og fargen er brunsvart.  

Småplanten: Frøplanten har stilkete, lansettformete frøblad, ca. 5 mm lange og 1,5 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2800.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, gårdsplasser, veikanter, avfallsplasser og strandkanter, helst på lettere, næringsrik jord. Lid og Lid (2005): Innført, bufast ugras i hager, langs veier og på skrotemark, mest i byene, og fra først av ofte på ballast.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig radkulturer. Fykse (2003): Liker sterkt gjødslet, vekstkraftig jord, og er derfor brysomme som hageugras. Vokser derfor ofte på gjødsels- og komposthauger.

Utbredelse i Norge

Fykse (2003): Vanlige i de sørlige og lavere deler av landet, særlig på Østlandet og Sørlandet. Lid og Lid (2005): Spredt til sjelden på Østlandet fra Hvaler i Østfold og Drammen i Buskerud, nord til Os i Hedmark og Nord-Fron i Oppland. Ellers i Larvik i Vestfold, Porsgrunn i Telemark, Arendal i Aust-Agder, Kristiansand og Mandal i Vest-Agder, Stavanger i Rogaland, Molde i Møre og Romsdal, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag. Til 610 m i Os i Hedmark.

Bekjempelse

Mottiltak

Som for meldestokk (Korsmo 1954, Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Blåmelde. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 28. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Melde og svinemelde. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 139-140. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Blåmelde. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 92-93. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Blåmelde. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 136-137, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Blåmelde. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 223, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Oppdatert 5. mars 2012