Ormrot

Forveksling

Harerug (Bistorta vivipara (L.) Delarbre), som er en mye mindre plante (5-30 cm), og som har yngleknopper nederst i akset, hvilket ormrot ikke har (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er ca. 50 cm høy, med en S-formet, underjordisk, nedre del av stengelen.

Stengelen er opprett, rund, og oftest ugreinet.

Bladene ved grunnen er langstilkete, breit eggformet, avrundet i toppen, tvert avstumpet ved basis, og en underside med korthårete nerver. Stengelbladene er stilket, trekantet med utdratt spiss og hjerteformet grunn. Bladslirene er skeivt avstumpet og mer eller mindre håret i kanten. Lid og Lid (2005b): Nedre blad har vingekant nedetter bladskaftet.

Planten har blomstene i tett, valseformet, endestilt aks, 10-15 mm i diameter. De 5 blomsterdekkbladene er sammenvokst nedenfor midten, er lyserøde, og sjelden hvite. Blomstene er tvekjønnet, med 8 støvbærere, 1 støvvei med 3 kuleformete arr.

Frukten er en nøtt omgitt av blomsterdekket. Nøtten (frøet) er om lag oval i omkrets, men tilspisset mot begge endrer, avstumpet ved basis, og utdratt i en tapp i toppen, og er trekantet i tverrsnitt. Overflaten er glatt og skinnende, og fargen er lysebrun til brunsvart.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, elliptiske frøblad, ca. 4 mm lange og 2 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og jordstengler. Den underjordiske, S-formete stengelbasis har kraftige birøtter og sender ut mange, korte jordstengler i alle retninger. Nye lysskudd med sine egne S-formete, underjordiske stengler utvikles fra spissen av jordstenglene. Etter hvert visner jordstenglene, og skuddene vokser videre som selvstendige individer, som igjen utvikler nye jordstengler osv. Bare noen få av lysskuddene setter blomster (som hos vass-slirekne; Korsmo 1954).

Frøspiringen er ofte dårlig.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 50.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark og langs veikanter. Liker våt, nærmest vassjuk myrjord og mineraljord. På tørr, lett sandjord og på kalkholdig jordsmonn, forekommer den derimot ikke (Korsmo 1954).

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i sidlendt beite. Ikke særlig brysom i Skandinavia.

Utbredelse i Norge

Kongsvinger i Hedmark, ellers få steder i lavlandet fra Halden i Østfold, Oslo, Drammen i Buskerud til Bergen og Voss i Hordaland, samt i Stjørdal i Nord-Trøndelag og to steder i Sør-Varanger i Finnmark (krigsspredd).

Historikk

Lid og Lid (2005b): Innført som prydplante, nå bufast i eng og parker, kanskje også kommet inn som grasfrø.

Planten hører egentlig hjemme i Alpene, men finnes forvillet enkelte steder i Norge sårpå. Den ble før dyrket til medisinsk bruk (Fægri 1970), f.eks. som middel mot diarè, som munn- og gurglevann mot infeksjoner i svelget, og til behandling av sår (Høeg et al. 1984).

Bekjempelse

Mottiltak

Avhugging av alle blomsterskudd før frøsetting, og tørrlegging av jord, og tilførsel av kalk, foreslås som bekjempingstiltak av Korsmo (1954). Av kjemiske midler kan systemiske ugrasmidler av fenoksysyre-typen, prøves på rosetter av en viss størrelse.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Harerug. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 136-137. Cappelens forlag. Oslo (med bl.a. kort omtale av ormrot).

Høeg, O.A., A.S.W. Christophersen, T. Faarlund, E.M. Lauritzen, S. Løkken, B.O. Røssberg, P. Salvesen og R. Sævre 1984. Ormerot. I Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst, s. 225. Forlaget Det Beste. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Ormrot. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 456-458. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Ormrot. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 244-245, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Bistorta - harerugslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 209, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Ormrot. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 209, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Oppdatert 5. mars 2012