NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.12.2024 01:12


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Cicadelloidea        Bladsikader        Almesikade

Almesikade

Ribautiana ulmi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Anette Sundbye
OPPDATERT:
15. september 2020
Almesikade har lignende biologi og symptomer som rosesikade, og er funnet nord til Hordaland. De lever hovedsakelig på alm, men er også funnet på hassel, agnbøk, eik, Salix- og Sorbus-arter. Det bør helst ikke dyrkes vertplanter for sikader på tørre og varme steder. Beskjæring av trærne om vinteren vil også fjerne overvintrende egg, og kan dermed redusere angrep av almesikade.

Utseende

Almesikade er 3,5-4,0 mm lang som voksen. Fargen er skinnende gulgrønn, med unnatak av skutellum og bakkroppen som kan være gråsvart. Hunnene har to sorte flekker foran på hodet. Eggene er 0,9 mm lange, hvite og nesten bananformet. Nymfene er hvit-gulgrønne av farge, og de har lubne bein med kraftige hårpigger. Det siste nymfestadium har rygghår som er festet til mørke hårvorter. Det krever litt innsats å oppdage sikadene ved lave tettheter, men de tomme gjennomsiktige hudene som ligger igjen fra hudskiftene er avslørende.

Utbredelse

Almesikade er funnet i Sør-Norge og nord til Hordaland.

Vertplanter

Almesikade er som navnet tilsier vanlig på alm, men er også funnet på hassel, eik, Salix- og Sorbus-arter.

Livssyklus

Om høsten stikker hunnene eggene inn i overhudsvevet (epidermis) hos unge skudd av alm eller andre vertplanter, hvor de overvintrer i eggstadiet. Eggene gir skuddene en knudret overflate. Eggene klekker neste vår når knoppene bryter, og nymfene samler seg på bladundersiden der de suger plantesaft. Almesikade har 5 nymfestadier, og utviklingen fra egg til voksen tar normalt ca. en måned avhengig av temperatur. En del av de voksne sikadene flyr i juni over til nye trær, der de legger egg i bladverket, særlig langs hovednervene. Disse eggene klekker normalt i juli, og nymfene suger saft fra undersiden av bladene. De utvikles til nytt voksent stadium i august-september, som legger egg for overvintring. I kjølige somre utvikler almesikaden kun en generasjon.

Skadevirkninger

Både voksne og nymfer suger på undersiden av bladverket, og forårsaker sugeskader på plantene. Sugeskaden viser seg først som hvite eller sølvfargete prikker på bladene, særlig på oversiden. Senere som brune felt i hjørnene mellom hoved- og sidenervene. Ved sterke angrep kan bladene bli sølvfarget eller brune, tørre og falle av tidlig. Skudd som angripes kan også bli deformerte.

Bekjempelse

Det bør helst ikke dyrkes vertplanter for sikader på tørre og varme steder, fordi dette vil fremme utviklingen av sikadene. Trær som beskjæres om vinteren og tidlig vår skades gjerne mindre fordi skudd med overvintrende egg fjernes.

Sikader bekjempes ved å sprøyte bladundersiden med grønnsåpevann eller et kjemisk plantevernmiddel som virker mot sikader. Behandlingen foretas straks angrep oppdages, vanligvis ved bladsprett, og helst før skadedyrene utvikler vinger. Gjenta behandlingen 2-3 ganger med en ukes mellomrom etter behov.

Litteratur

Sundbye, A. & Johansen, N.S. 2003. Bekjempelse av skadedyr på prydplanter i planteskoler - del I. Gartneryrket 7 (2003): 11-13.

                          Publisert 15. januar 2009

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO