Utskrift 22.12.2024 01:03
De voksne engsikadene er 4-5 mm lange med varierende farge, vanligvis med gule striper. Vingene er fargeløse. Hunnene er noe mer brungule i fargen. En del individer har reduserte vinger og er lysere i fargen. Nymfene er 2-3 mm lange, gulaktige med brune tegninger.
Engsikade er utbredt over hele landet.
Korn og gras, havre og timotei foretrekkes.
Engsikade har en generasjon i året. Voksne opptrer i sommermånedene, hvor hunnene legger egg i juni. Eggene stikkes inn i stråene i langsgående rekker. En hunn kan legge over 400 egg i gjennomsnitt på plantene. Eggene klekker etter 2-3 uker, og nymfene suger kort tid på plantene. Nymfene overvintrer deretter i 2., 3. eller 4. stadium. Det er totalt 5 nymfestadier.
Den direkte skadevirkningen ved at sikadene suger på plantene, er liten. Den viktigste betydningen som skadedyr har sikadene ved overføring av virussykdommene dvergskuddsyke i havre (oat sterile dwarf Virus - OSDV) og hvetestripemosaikk (european wheat striate mosaic virus (EWSMV)). Sikadenymfene kan ta opp viruset ved å suge på infiserte planter allerede før overvintring, og de vil fortsatt være smittedyktige som voksne neste år. Hvetestripemosaikk kan i tillegg overføres fra generasjon til generasjon hos sikadene via eggene.
Kjemisk bekjempelse av sikader er ikke aktuelt. Overvintring av sikadene skjer sikrest i gjenlegg. Høstpløying vil derfor redusere sikadenes muligheter for overvintring og virusspredning.
Ossiannilsson, F. 1978. The auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Part 1: Introduction, infraorder Fulgoromorpha. Fauna Entomologica Scandinavica, vol. 7, part 1, p. 184-188.
Publisert 15. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO