Utskrift 22.12.2024 01:06
Bringebærbladsikade, også kalt bringebærsikade, er spesialist på bringebær, bjørnebær og noen andre Rubus-arter. Arten er vanlig på bringebær, men sjelden så tallrik at den gjør skade i seg selv. Den regnes imidlertid som en viktig vektor for dvergsjuke i bringebær ("Rubus stunt phytoplasma").
Bringebærbladsikade har én generasjon per år og overvintrer som egg. Eggene klekker i mai-juni. Nymfene lever på unge skudd, blad- og blomsterstilker og på bladnervene. De er grønne til brunspraglete med kraftige hår, og midt på ryggen er det en rad med utvekster (se foto). Nymfene blir voksne i juli, og i august legges egg i barken på stenglene som skal overvintre til neste år. De voksne har grågul grunnfarge, ofte med grønnskjær, og er 4-5,5 mm lange. De har svarte tegninger i ansikt (vender ned) og på ryggsiden av for- og mellomkropp. Beina har tydelige hår, særlig på bakleggene.
Bringebærbladsikade er utbredt på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet nord t.o.m. Sogn og Fjordane.
Ossiannilson, F. 1981. The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Ent. Scand. 7 Part 2: 223-593
Reitzel, J. 1971. Cikaden Macropsis fuscula (Zett.) i hindbærkulturer. Tidsskrift for planteavl 75: 577-80.
Bringebærbladsikade (Foto: N. Trandem, NIBIO)
Nymfer av bringebærbladsikade har utvekster på ryggen (Foto: N. Trandem, NIBIO)
Voksne bringebærbladsikader, hunner til venstre og hanner til høyre (Foto: N. Trandem, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO