Utskrift 22.12.2024 06:24
På undersiden av solbærbladene danner filtrust oransje sommersporehoper. Sporene spres med vind og smitter nye blad. Mot slutten av vekstsesongen vokser det fram vintersporer som er sammenvokst i 1-2 mm lange, brune tråder i sporehopene. Ved sterke angrep av filtrust faller bladene av tidligere enn ved normalt bladfall.
Filtrusten trenger femnåla furu for å gjennomføre sin livssyklus. På steder med angrep i solbær eller andre bærvekster finnes det alltid en eller flere mottakelige trær. Solbær er mest mottakelig, men kvitrips og stikkelsbær er også noe utsatt for filtrust. Rødrips er resistent mot sjukdommen.
Fjerning av mottakelige furuarter i nærheten av bærbuskene er det mest effektive tiltaket om det kan gjennomføres. Sprøyting 2 - 3 ganger før kartsetting kan være nødvendig ved årvisse angrep av filtrust i solbær.
Solbær er mest mottakelig av Ribes-artene, og de mjøldoggresistente sortene 'Øjebyn' og 'Hedda' blir sterkt angrepet av filtrust. Kvitrips og stikkelsbær er mottakelige, mens rødrips er resistente mot soppen. Femnåla furuarter, blant annet weymouthfuru (Pinus strobus), mjukfuru (P. fexilis), silkefuru (P. peuce) og (P. monticola), er meget mottakelige. Sembrafuru (P. cembra) og sibirfuru (P. sibirica) er ganske resistente mot filtrust og blir lite angrepet.
Filtrusten trenger både mottakelige Ribes-arter og femnåla furuarter for å gjennomføre sin livssyklus. Vintersporene på solbærblad produserer basidiesporer som spres med vinden og smitter unge furunåler. Soppen vokser inn i barken på furu og etter halvannet år bryter aecidiesporene fram gjennom barken.
Infeksjoner i furu kan fortsette å produsere sporer gjennom flere år. Aecidiesporene fyker med vinden, og de som lander på fuktige blad gir infeksjoner i mottakelige Ribes-arter. På disse vertplantene danner soppen mange generasjoner av sommersporer som sprer soppen i vekstsesongen.
På undersiden av solbærbladene danner filtrust oransje sporehoper av sommersporer (urediniosporer). Sporene spres med turbulent luft og smitter nye blad. Sjukdommen kan utvikle seg raskt i fuktige perioder, og sporehopene vokser sammen slik at de kan dekke det meste av bladundersiden. Mot slutten av vekstsesongen vokser det fram vintersporer (teliosporer) som er sammenvokste i 1-2 mm lange, brune tråder i sporehopene. Vintersporene danner etter hvert et mørk brunt, filtlignende belegg på undersiden av bladene. Oversiden av angrepne blad får gule flekker og blada tørker inn. Ved sterke angrep av filtrust faller bladene av tidligere enn ved normalt bladfall. Det reduserer avlingen neste år.
Fjerning av mottakelige furuarter i nærheten av bærbuskene er det mest effektive tiltaket om det kan gjennomføres. Sprøyting 2 - 3 ganger før kartsetting kan være nødvendig ved årvisse angrep i solbær. Soppmidler som brukes mot mjøldogg og bladfallsopp beskytter også mot filtrust.
Gjærum H. 1974 Nordens rustsopper. Fungiflora, Oslo. 321 s.
Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999. Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.
Oppdatert 13. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO