Krusetistel

Forveksling

Alle de toårige tistelartene (myrtistel, vegtistel og krusetistel) har vingekantete stengler, som åkertistel ikke har (Fykse 2003).

Krusetistel (Carduus) har fnokk med hårstråler, men de andre tistlene (Cirsium-artene) har fjærstråler (Fægri 1970, Fykse 2003).

Vegtistel og krusetistel har ellers 3-4 cm breie korger, mot 1 cm hos myrtistel. Myrtistel har dessuten mye høyere planter, og er oftest litt rødbrun i fargen. Vegtistel har de lengste og kvasseste tornene av alle disse tistelartene.

Kjennetegn

Den voksne planten er opptil 150 cm høy med pålerot.

Stengelen er grønn, kraftig, bladrik og greinet i toppen. Både stengel og greiner har tornete vingekanter nesten til topps. Er litt spindelvevhåret.

Bladene er avlange, buktfinnete med myke torner i kanten. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er hvitfiltret.

Blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, mange, i klaser i enden av greinene. Korgdekket er taklagt med blad som ender i en spiss. Blomsterbunnen er tykk med børster mellom blomstene. Blomstene er tvekjønnet med rørformete, purpurrøde kroner.

Frukten er en nøtt, med fnokk av hårstråler, langstrakt og skeiv, oval i tverrsnitt, breiest ovenfor midten, tilspisset mot basis som er skrått avstumpet, avsmalnende mot toppen, som er skeivt avskåret og ender i en krage. Overflaten er stripete på langs og smårynket på tvers, fargen er grågul til brungul.

Småplanten: Frøplanten har sittende, ovale-eggformete frøblad, ca. 7 millimeter lange og 4 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Krusetistel danner en rosett første året, som overvintrer, og blomstrer og setter frø først andre året.

Frøspiringen er god fra små dyp. Maksimalt spiredyp er 4 cm.

Blomstring i juli-september.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 6 500.

Betydning

Vokseplasser

På dyrket og udyrket mark, langs veikanter og på avfallsplasser. Lid & Lid (2005): Kanskje hjemlig i rik gråorskog, rasmark og tangvoll.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite, særlig i yngre kunsteng og til dels i åker som er dårlig bearbeidet.

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig i lavlandet og dalførene nord til Hammerfest i Finnmark. Til 1050 moh. i Hemsedal i Buskerud.

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting.

Kjemiske tiltak

Kan sprøytes med MCPA.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Myrtistel. Vegtistel. Krusetistel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44-45. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Egentlige tistler. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 297-300. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Krusetistel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 234-236. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Krusetistel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 38-39, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Krusetistel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 801, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

              Oppdatert 28. mai 2010