Åkergråurt

Forveksling

Andre arter i gråurtslekten.

Kjennetegn

Den voksne planten er 5-18 cm høy med tynn pålerot.

Stengelen er som regel greinet fra grunnen av og hvitfiltret.

Bladene er linje- eller linje-lansettformete, grå hvitfiltret og en-nervet.

Bladplaten til de første varige bladene er ovalt elliptiske, mens de følgende bladene er lineært tungeformet. Hele bladrander. Spiss bladtopp. Bladbasis smaler av jevnt. Fjærnervet med tydelig midtnerve. Hvitullet.
Den voksne planten: De varige bladene vokser vanligvis fram parvis, og arten er rosettdannende. Sideskuddannelse inntreffer tidlig. Hele planten er hvitullet. De svake, ugreinete stenglene blir 5-15 cm høye. De øvrige bladene er samlet under de sammentrengte, gulhvite blomstene.

Blomsterkorgene er sittende, ved grunnen omgitt av en tett, hvit filt, 3-10 stk. i hodeformete, forkortete aks. Alle blomstene er ensartete med rørfomete kroner, de ytre hunnkjønnete med 5-tannet krage, de indre tvekjønnete med tykkere rør, og 5-tannet krage. Blomstene er gulhvite.

Frukten er en nøtt med fnokk. Frøet (nøtten) er langstrakt, ovalt eller pølseformet, litt krummet og omtrent sirkelformet i tverrsnitt. I toppen er en smal krage, lys krage med en tapp i midten. Basis ender i en kort stilk som danner frøfestet. Overflaten er jevn og matt, fargen grågul til lysegrå. Frøet er om lag 0,5 mm langt og 0,2 mm bredt.

Frøene har fnokk av stive, sprø hår, som faller av hver for seg.
 
Småplanten: Frøplanten har lineære til lansettformete frøblad, med hele bladrander. Bladbasis smalner av jevnt. Glatt. Ca. 2 mm.

Utbredelse

Vanlig til spredt på Østlandet nord til Rendalen i Hedmark og Lom i Oppland, samt i kyststrøk nord til Nord-Trøndelag; ellers i Vefsn, Hemnes, Rana, Saltdal og Fauske i Nordland; Målselv og Nordeisa i Troms; og Sør-Varanger i Finnmark. Til 820 mo.h. i Bykle i Aust-Agder.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende ved frø, som vinden lett kan føre utover.

Frukten/frøet håret, blir slimete i vått vær, og blir spredd ved dyr.

Frøspiringen er ofte rask på for- og midtsommeren når frøet blir liggende oppå fuktig og varm jord. Forsøk har vist at frø i jord med dette ugraset mistet spireevnen det 5. året.

Blomstring og modning juli-oktober.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 100-500.

Betydning

Forekommer på sandholdig til tyngre leirholdig, fuktig til vass-sjuk jord og vanskjøttet brakkland.

Vokser på leirete vannkanter. Som ugras i fuktig åker, på veikanter og annen skrotemark, mest på leirjord.

Fægri (1970): «Den hører vel egentlig hjemme på gjørmete strandbredder, i det beltet som er oversvømmet om vinteren og tørt om sommeren. Her kommer dens hurtige utvikling den til gode. Tiden fra den spirer til frøene er modne, kan være under en måned – akkurat i den tiden disse strandbreddene verken er for våte eller tørre. Som alle ekspressplanter, kan den nyttigjøre seg tilfeldig blottet jord; den kompenserer for dens manglende konkurranseevne. Åkergråurt er en lavlandsplante, som vesentlig finnes østpå, sjelden i de andre landsdeler. På våte steder kan den være et ganske irriterende ugress».

Skade/ulempe 
Opptrer som ugras i åpenåkerkulturer i jord- og hagebruk, særlig på jord som blir sterkt vannet.

Bekjempelse

Planten kan motarbeides ved grøfting. De fleste selektive, kjemiske midlene er virksomme mot åkergråurt.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Åkergråurt. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 31-32. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Gråurt. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 276-277. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Åkergråurt. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 147-148. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Åkergråurt. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 763, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.