Prestekrage

Forveksling

Andre arter med hvite randkroner og gule midtkroner, som f.eks. balderbrå, men den har to- til tredobbelt finnete blad med trådformete småblad.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-60 cm høy, med en opptil 10 cm lang, oftest skråttliggende rotstokk.

Stengelen er nedliggende og rotslående ved basis, ellers opprett, ugreinet eller fågreinet, glatt eller svakt dunhåret.

Bladene ved grunnen sitter i rosett, er stilket, spadeformet og tannet. Stengelbladene er lansettformet og sittende, grovtagget og med fliket grunn.

Blomsterkorgene er som oftest enslige, og 3-5 cm i diameter. Korgdekkbladene er taklagte med brune hinnekanter. Blomsterbunnen er flat og snau. Kantblomstene er hunnlige med tungeformete, hvite kroner. Midtblomstene er tvekjønnete med rørformete, gule kroner.

Frukten er en fnokkløs nøtt med 10 langsgående ribber, rund-oval i tverrsnitt, breiest nedenfor toppen og jevnt avsmalnende mot basis som vanligvis har skeivtsittende frøfeste. I toppen sitter en kort tapp. Fargen på ribbene er gulhvite-sølvglinsende, og gropene i mellom er mørkebrune.

Småplanten: Frøplanten har sittende, omvendt eggformete frøblad, ca. 5 mm lange og 3 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men etter mekanisk oppdeling av rotstokken kan også vegetativ formering forekomme.

Litt spredningsbiologi til prestekrage: Fægri (1970): "Den har rikelig besøk av småinsekter, slik at kurvens gule del ofte kan være nesten dekket av småkryp. Små humler og villbier er nok mere effektive som bestøvere. Det blir masser av frukter, store planter kan produsere bortimot 100 000 frø på et år. Fnokk har fruktene ikke, de røskes ut av kurven, blir klebrige når de fuktes, og fester seg til de transportmuligheter som finnes".

Frøspiringen er god fra dyp mindre enn 5 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trolig hjemlig i åpen beitet skog, skogkanter, slåtteeng og beitemark. Liker lett, kalkfattig, skrinn jord jord, vokser ofte sammen med småsyre, men forekommer også på tyngre jordarter.  

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i kunsteng, natureng og beiter. Planten har en hard og trenet stengel, og gir et usmakelig og dårlig fôr, som fører til vraking og fôrspill. Planten kan gi usmak på melk. Frøet modner ofte før kløver og timotei, og spirer godt like etter modningen.

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig i det meste av landet, men har gått tilbake mange steder i seinere tid. Til 1220 m i Odda i Hordaland.

Historikk

Litt kulturhistorie: Høeg (1975): "Prestekragen hører til de blomstene som barn kjenner best, selv om det ikke alltid blir sjeldnet mellom den og balderbrå. Den blir brukt til buketter og kranser, men fremfor alt til spådomslek ved at en plukker av randkronene, en for en, og samtidig sier frem en ordramse slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur. Korsmo (1954): "Eng med en slik plantevekst (dvs. med bl.a. prestekrage), bør pløyes opp, kalkes, gjødsles, kjøres godt og brukes til poteter og andre åpenåkergrøder et par år før den atter legges igjen til eng".

Mekaniske tiltak

Tidlig slått. Dersom prestekragen har tatt overhånd, bør en pløye om og bekjempe ugraset med radrensing.

Kjemiske tiltak

Prestekrage er sterk mot alle herbicider (Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Prestekrage. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 50. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Prestekrage. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 282-283. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Chrysanthemum leucanthemum L. - Prestekrage. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 283-286, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Prestekrage. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 274-275. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Prestekrage. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 42-43, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Prestekrage. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 783, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                  Oppdatert 30. november 2010