NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 04.12.2024 23:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Mørk grastrips

Mørk grastrips

Frankliniella tenuicornis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Mørk grastrips er også mørk, men den er mindre enn stor korntrips. Hårene på forkroppen til mørk korntrips er karakteristiske. Ingen andre arter i korn og gras har lange hår på de forreste hjørnene på forkroppen. Denne tripsen er svært vanlig og finnes overalt, i alle fall på Østlandet. Den overvintrer i stubb og halm.

Undersøkelser viser at mørk grastrips har to generasjoner, og at formeringen foregikk i kornet. Larvene til første generasjon forekom nesten bare i høstkorn, mens den andre generasjonen var hovedsakelig i bygg.

Andre vanlige tripsarter i korn er stor korntrips og havretrips. Se bestemmelsesnøkkel under "Trips i korn".

  • Mørk grastrips (Foto: S. Kobro, Bioforsk)

Skadevirkninger

Det er lite som tyder på at trips gjør skade i korn på forsommeren. Selv utover sommeren var de mengdene som fantes, 1-3 individer per plante på det meste, langt under skadetersklene som blir brukt i Sverige.

Våre tre vanlige tripsarter har forskjellig vertplantevalg og forskjellig biologi, men de er rastløse dyr og finnes overalt om våren. Den som finner trips tidlig i kornet sitt, og kan artsbestemmelsen, kan også forutsi hvor den vil slå seg ned, og hvor den eventuelt kan gi skade.

Litteratur

Kobro, S. 1998. Trips er trips? Grønn forskning 1/99, 109-111.

                            Oppdatert 29. oktober 2012.



Bilder


Mørk grastrips (Foto: S. Kobro, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO