Thrips setosus

Utseende

Voksne hunntrips har mørk kropp og mørke antenner. Vingene har et lyst felt innerst på forvingene. Når vingene er sammenfoldet over ryggen sees dette som en lys flekk på ryggsiden av brystet. Antenneledd 3 og 4 er også lyse. Hannene er lysere og mindre enn hunnene. Nymfene er nesten hvite. Ved inspeksjon av limfeller og plantemateriale kan T. setosus lett forveksles med andre tripsarter som har lyse felt på vingene, bl.a. korstrips (Parthenothrips dracaena), Echinothrips americanus og rosetrips (Thrips fuscipennis). Med en god lupe kan voksne T. setosus-hunner skilles fra arter som mangler den lyse flekken på ryggen.

Utbredelse

Thrips setosus er opprinnelig fra Øst-Asia, der arten forekommer bl.a. i Japan og Sør-Korea. I opprinnelsesområdet er T. setosus betraktet som et polyfag, skadedyr i friland- og veksthuskulturer. Thrips setosus ble første gang påvist i Europa i september 2014. Tripsen ble da tilfeldig oppdaget i et anlegg som produserer småplanter av hortensia (Hydrangea), og ble funnet både i veksthus og på friland. I en påfølgende kartleggingsundersøkelse ble T. setosus påvist hos flere hortensiaprodusenter i Nederland. I 2015 ble det konkludert med at T. setosus må ha vært i landet i mange år, og at arten nå er etablert og utbredt i flere områder der det dyrkes vertplanter. Fra 2014 til 2017 spredte T. setosus seg til Frankrike, Tyskland, Kroatia og England, og til Michigan og Oregon i USA. Thrips setosus ble første gang påvist i Norge i 2018.

Thrips setosus er vektor for tomatbronsetoppvirus, som er en karanteneskadegjører i Norge. Dersom T. setosus finnes sammen med tomatbronsetoppvirus, vil tripsen også bli behandlet som karanteneskadegjører.

Vertplanter

Thrips setosus kan angripe mange grønnsaker og prydplanter. Arten er funnet på planter innen 21 ulike plantefamilier, bl.a. på kål (Brassica oleracea), paprika (Capsicum annuum), agurk (Cucumis sativus), gresskar (Curcubita moschata), georginer (Dahlia), krysantemum (Dendranthema x grandiflorium), Diabelia spathulata, japansk yam (Dioscorea japonica), amaryllis (Hippeastrum), daglilje (Hosta), hortensia (Hydrangea), iris (Iris), Liriope platyphylla, bittermelon (Momordica charantia), tobakk (Nicotiana tabacum), nattlys (Oenothera), Ophiopogon jaburan, ris (Oryza sativa), hageert (Pisum sativum), Sesamum indicum, tomat (Solanum lycopersicum), aubergine (S. melongena), potet (S. tuberosum), tagetes (Tagetes) og fôrvikke (Vicia sativa). Thrips setosus er også funnet på ugrasarter, bl.a. innen slektene Alianthus, Cirsium, Heracleum, Lamium, Polygonum, Pueraria og Urtica. De fleste av funnene i Europa hittil har vært på hortensia og ugras i nærheten av de smittede hortensia-plantene. I Japan er T. setosus betraktet som et skadedyr på bl.a. tobakk og tomat, og i Kroatia vurderes arten som en trussel for tomat, paprika og agurk.

Biologi

Livssyklusen til T. setosus består av egg, 2 nymfestadier, prepuppe, puppe og voksne trips. Eggene legges inne i plantevevet og er vanskelig å se. Begge nymfestadiene og de voksne tripsene suger på særlig på blader, men kan også suge på knopper, blomster og frukter. De spiser ikke pollen. Når nymfene har nådd slutten av 2. nymfestadium slutter de å ta til seg næring og slipper seg ned på bakken. Der gjemmer de seg i det øverste laget av planterester og jord, og omdannes til prepuppe og puppe. Disse to stadiene tar ikke til seg næring. Voksne trips klekker fra puppene og flyr til nye planter for næringsopptak og egglegging.

Populasjonsdynamikken til T. setosus er lite kjent. En japansk undersøkelse av overlevelse og utvikling hos T. setosus på bønne i laboratorium viste at tripsen i gjennomsnitt hadde en generasjonstid på ca. 1 ½ uke og 3 ½ uke ved hhv. 25°C og 20°C. De voksne tripsene levde i gjennomsnitt 3 ½ - 4 ½ uke ved disse temperaturene. Maksimum levetid var 60 dager, og ble målt ved 20°C. Tripsen trengte en varmesum på 181°C over en nedre temperaturterskel på 12,5°C for å fullføre én generasjon. Ut fra historiske klimadata ble det estimert at tripsen kan utvikle 7-12 generasjoner på friland i Vest-Japan per år. Tripshunnene la 4,0-6,5 egg per dag. De gikk inn i reproduktiv diapause når dagen ble kortere enn 12 timer (målt ved 20°C). Det er uvisst om T. setosus er i stand til å etablere seg på friland i Norge, men det kan ikke utelukkes. Både ville og dyrkede vertplanter for T. setosus finnes i Norge. Arten lever på friland i Japan og Sør-Korea, som har relativt kjølig klima. Foreløpige undersøkelser tyder på at arten kan overleve på friland i Nederland, men dette er ikke fastslått med sikkerhet. Thrips setosus kan etablere seg i veksthus.

Symptomer/skade

Thrips setosus lever først og fremst på bladene, og finnes særlig på bladundersiden. Voksne trips og nymfer suger cellesaft fra det ytre plantevevet, og dette fører til at bladene får gråhvite- til sølvaktige flekker med grønnsvarte prikker (tripsens ekskrementer). Tripsen kan også suge på blomster og frukter. På hortensia gir tripsskade brunlige flekker på blomsterbladene og bronsefargede bladoversider. Det kan være vanskelig å se symptomene i den første tiden etter at plantene er blitt smittet med trips, og det er dermed fare for at tripsangrepet ikke oppdages før det er godt etablert. Symptomer på tomatbronsetoppvirus kan tyde på angrep av T. setosus (eller andre tripsarter som også overfører dette viruset).

Thrips setosus angriper mange og økonomisk viktige kulturer, har høy oppformeringsrate, og kan overføre tomatbronsetoppvirus. Arten har derfor potensielt stort skadepotensiale i veksthus, der bl.a. tomat, agurk, paprika, aubergine og flere prydplanter kan være utsatt.

Spredning

Den viktigste spredningsmåten for T. setosus over lengre avstander er transport av smittet plantemateriale og jord. Egg, nymfer og voksne kan finnes på grønne plantedeler og i knopper og blomster, og kan følge med småplanter for videre dyrking, potteplanter, snittblomster, bladverk til snitt, frukt, grønnsaker og planterester. Jord og planterester kan inneholde prepupper og pupper. Thrips setosus kan også spres over kortere og lengre avstander med vindstrømmer. Innen et veksthusanlegg og i felt spres tripsen ved at de flyr selv, og med mennesker, redskap, emballasje, traller og avfall.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak: Thrips setosus er vanskelig å bekjempe, så forebyggende tiltak er derfor svært viktig. Kontroller at planter som tas inn i gartneriet er fri for T. setosus. Unngå at innkjøpte planter transporters sammen med planter av ukjent opprinnelse. Hold innkjøpe planter mest mulig isolert inntil de er kontrollert og funnet fri for trips. Plantetraller, container o.l. kan også føre smitte, og bør rengjøres (spyles) før de tas inn i gartneriet. Utsalgssted for innkjøpte planter bør isoleres fra gartneridriften, og avfall fra utsalgsstedet må behandles på en måte som ikke medfører smitterisiko til produksjonsavdelinger. Ansatte må informeres om spredningsfare med planter og mennesker, redskap og arbeidsoperasjoner.

Overvåking: For å få god effekt av bekjempelsestiltak må angrep oppdages tidlig. Voksne T. setosus kan overvåkes med gule eller blå limfeller. Flygeaktiviteten kan være lav. Ved kort dag går tripsen i reproduktiv diapause. Under slike forhold er de spesielt lite aktive. Fellene skal derfor henges så nær plantene som praktisk mulig, og felleovervåkingen av voksne trips bør kombineres med å undersøke plantene (særlig bladundersidene) for voksne og nymfer. Dette er særlig viktig ved kort dag og lav temperatur. Egg som ligger i plantevevet, og prepupper og pupper i jord og planterester, strø, bøss o.l., oppdages vanligvis ikke ved inspeksjon av plantene.

Kjemisk bekjempelse: Før behandling bør ugras og alle planter som ikke kan sprøytes med de aktuelle midlene, eller som ikke kan nås med sprøytevæska, fjernes. Dette hindrer re-smitting med trips etter behandling. Det er vanskelig å få tilfredsstillende effekt på sterkt angrepne planter, så disse bør også tas bort. Planter med mye bladmasse kan med fordel beskjæres for å komme bedre til med sprøytevæska. Fjern alt planteavfall, dekkingsmateriale o.l. fra gulvet. Dette fjerner en god del prepupper og pupper som de kjemiske midlene har dårlig virkning mot. Veksthuskonstruksjoner (vegger, tak, ganger, overflater under bord, tomme bordoverflater, o.l.) rengjøres grundig med vann som er tilsatt desinfeksjonsmiddel. Alt smittet avfall må behandles slik at det ikke utgjør fare for re-smitting av eget gartneri eller for at andre produsenter blir smittet.

Bekjempelse med kjemiske midler må rette seg mot voksne trips og nymfer på blader, blomster, frukter og vekstpunkt. Alt plantemateriale i smittede veksthusavdelinger må behandles samtidig over en periode på ca. 5-6 uker, eller til tripsen er bekjempet. Ved bruk av kontaktmidler er det viktig med god dekking, særlig av bladundersidene. Kontaktmidler beskytter ikke nyvekst, og behandlingen må derfor gjentas etter hvert som plantene utvikler nye skudd og blader. Systemiske midler beskytter også nyvekst i en periode.

Det foreligger per i dag ingen opplysninger om at tripsen er resistent mot kjemiske midler. Det antas derfor at T. setosus kan bekjempes med de kjemiske midlene som er godkjent for bekjempelse av andre trips. For å redusere risikoen for resistensutvikling bør midler som har minst 3 ulik biokjemisk virkemåter inngå i bekjempelsesprogrammet. Prøv å kombiner midlene slik at det oppnås effekt på både på voksne og nymfer noenlunde samtidig, og slik at risikoen for at resistensutvikling hos tripsen er så lav som mulig.

Biologisk bekjempelse: Det er liten kunnskap om bruk av nytteorganismer mot T. setosus. Erfaringene hittil i Europa og USA tyder på at bekjempelse med de biologiske produktene og metodene som vanligvis brukes mot trips ikke er tilstrekkelig effektive mot T. setosus.

Litteratur

EPPO, 2018. Global Database. Thrips setosus. https://gd.eppo.int/taxon/THRISE

EPPO, 2014. Eppo Alert list. Thrips setosus (Thysanoptera: Thripidae).
https://www.eppo.int/QUARANTINE/Alert_List/insects/thrips_setosus.htm

Murai, T., 2001. Life history study of Thrips setosus. Entomologia Experimentalis et Applicata 100: 245-251.

Oregon Department of Agriculture, 2017. Pest Alert: Japanese Flower thrips Thrips setosus. Oregon Department of Agriculture Fact Sheets and Pest Alerts, 09/2017.

Vierbergen, G. & Loomans, A.J.M., 2016. Thrips setosus (Thysanoptera: Thripidae), the Japanese flower thrips, in cultivation of Hydrangea in the Netherlands. Entomologische Berichten 76 (3): 103-108.