Palmetrips

Forveksling

Palmetrips kan forveksles med flere andre lyse Thrips-arter, bl.a. lyse individer av nelliktrips (Thrips tabaci) og andre arter som finnes naturlig i Norge (EPPO, 2018). Det er nødvendig med en morfologisk undersøkelse av tripsen ved svært høy forstørrelse (f.eks. x 400) eller en molekylær analyse for å skille disse artene fra hverandre.

Utseende

Palmetrips er små og vanskelig å se med det blotte øyet. Voksen palmetrips har 1.0-1.3 mm lang og lysegul kropp uten mørke områder på hodet, brystet eller bakkroppsleddene. Antennene har 7-ledd. Antenneleddene nærmest hodet er lysere enn de ytre leddene. På oversiden av hodet sitter det tre punktøyne som har rødt pigment. Vingene fremstår som lyst brunlige med brun kant pga. mørke hår og vingefrynser. Nymfene er gule og mindre enn de voksne og mangler vinger. Eggene er bønneformet og stukket inn i plantevevet. Prepupper og pupper ligner på bleke nymfer med vingeanlegg og finnes i jorda (organisk vekstmedium) hvor plantene dyrkes. 

Morfologisk identifikasjon gjøres på grunnlag av en kombinasjon av flere detaljer ved utseendet til voksne trips, bl.a. plassering og lengde av hår og formen på karakteristiske strukturer på antenner, hode, vinger og kroppsledd (EPPO, 2018). Alle stadier kan identifiseres molekylært. 

Utbredelse

Palmetrips forekommer naturlig i subtropiske og tropiske strøk i store deler av Asia, Afrika, Amerika og Oceania. Arten blir stadig påvist i plantesendinger som mottas i Europeiske land, særlig på snittblomster, frukt og grønnsaker, men også på planter for videre dyrking. Utbrudd i Europa har forekommet i Nederland (1998, Ficus), Storbritannia (2000, Chrysanthemum), Portugal (2004, Actinida) og Tyskland (2014, Cyclamen), men palmetripsen er siden blitt utryddet disse stedene (EPPO, 2018). Palmetrips er ikke funnet i norske gartnerier, men er påvist noen ganger ved grensekontroll.

Det er lite trolig at palmetrips kan overvintre på friland i Norge, men den kan sannsynligvis klare seg utendørs i varme perioder om sommeren.

Vertplanter

Palmetrips er svært polyfag og kan angripe planter i minst 36 plantefamilier, bl.a. Benincasa hispida, Capsicum annuum, Citrullus lanatus, Chrysanthemum spp., Cucumis melo, Cucumis sativus, Cucurbita spp., Cyclamen spp., Ficus spp., Glycine max, Gossypium spp., Helianthus annuus, Nicotiana tabacum, Orchidaceae, Phaseolus vulgaris, Pisum sativum, Sesamum indicum, Solanum melongena, Solanum tuberosum og Vigna unguiculata.

Planter i familiene Cucurbitaceae og Solanaceae er spesielt attraktive for tripsen.

Livssyklus

Livssyklusen til palmetrips består av egg, to larvestadier, prepuppe og puppe. Voksne tripshunner legger små, bønneformerte egg under overhuden på blad, blomsterknopper og blomster. Voksne og larver spiser og lever på plantedelene over jorda, mens de inaktive prepuppe- og puppestadiene fullføres i jorda (vekstmediet) eller på overflater under plantene. Utviklingstiden og reproduksjonsevnen er avhengig av temperaturen, luftfuktigheten og vertplanta. Livssyklus fullføres på ca. 18 dager ved 25 °C. En hunn kan legge opp til ca. 200 egg gjennom levetiden ved gunstige forhold. Egglegging og utvikling kan skje helt ned til 10 °C.

Symptomer/skade

De voksne tripsene og tripslarvene kan spise på både vekstpunkt, blader, stengler, blomsterknopper, blomster og frukter. De har en stikke-sugemunn som de bruker til å punktere plantecellene og suge i seg innholdet. Arrene etter sugingen på bladene kan i begynnelsen sees som små grå-gule eller sølvfargede flekker, særlig på bladundersiden langs de største nervene. Forskjellige plantearter og plantedeler kan utvikle ulike symptomer ettersom angrepet øker. Det er bl.a. rapportert om gul-, sølv- eller bronsefargede og forkrøplede blader, forkrøplede vekstpunkt og deformerte og misfargede blomster og frukter. Frukter, stengler og tykke blad kan få korkstriper og -flekker. Det kan oppstå små mer eller mindre runde flekker rundt det stedet tripsen har stukket egg inn i plantevevet. Til slutt kan hele eller deler av planta visne.

Palmetrips kan være vektor for skadelige plantevirus. Bladgulning, nekrose eller mosaikk kan tyde på tripsoverført virussykdom.

Spredning

Palmetrips spres lett med plantemateriale, redskap, konteinere, emballasje og klær, og de kan gå selv fra plante til plante. Voksne trips kan i tillegg spre seg ved å fly og de kan fraktes med trekk og vind.

Tiltak

Palmetrips er en karanteneskadegjører, som er forbudt å introdusere og spre i Norge. Funn eller mistanke om funn av palmetrips skal meldes til Mattilsynet. Med hjemmel i Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning av palmetrips. Om mulig skal skadegjøreren utryddes.

For å redusere risikoen for smitte og videre spredning av palmetrips er det viktig å kjøpe inn planter fra leverandører som produserer kontrollerte, friske småplanter og har god internkontroll i bedriften.

Innkjøpte planter bør undersøkes for symptomer, trips og virus ved mottak. Se etter tripslarver og voksne trips på alle plantedeler og ta bankeprøver. Det er lett å overse smitte av palmetrips på plantene. Larver og voksne palmetrips er svært små og kan være vanskelig å se på plantene. Eggene som ligger inne i plantevevet og prepupper og pupper i vekstmediet er i praksis ikke mulig å oppdage. Palmetrips kan også forveksles med lignende tripsarter.

Etter mottakskontrollen bør plantene isoleres og overvåkes inntil eventuelle egg og pupper har klekket før de flyttes til produksjons avdelinger i gartneriet eller videreselges. Nødvendig lengde på overvåkingsperioden er temperaturavhengig. Voksne trips kan fanges på gule, blå eller hvite limfeller som henges rett over plantene. For å finne larvene må alle plantedeler på selve planta undersøkes.

Andre tiltak som bidrar til å redusere risikoen for smitte og spredning:

• Hold plantemottak og produksjonsavdelinger adskilt.
  
• Begrens adgang fra besøkende.
  
• Unngå transport av plantemateriale sammen med planter av ukjent opprinnelse.
• Ha strenge rutiner for stell av planter og håndtering av avfall, konteinere/traller og emballasje.

Litteratur

CABI (2020). Thrips palmi. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. Tilgjengelig på www.cabi.org/isc.

EPPO (2018). Diagnostic protocol PM 7/3 (3) Thrips palmi. EPPO Bulletin (2018) 48 (3), 446–460. Tilgjengelig på https://gd.eppo.int/standards/PM7/.

EPPO (2020). EPPO Global Database -Thrips palmi. Tilgjengelig på https://gd.eppo.int/taxon/THRIPL.

Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333.

Sundbye, A., Johansen, N.S., Sletten, A. 2004. Trips palmi. I Sletten, A.& Romstad, K. (red.): Infoserie om karanteneskadegjørere, 4 sider. Tilgjengelig på www.mattilsynet.no.

                         Publisert 19. mai 2021