Thrips parvispinus

Forveksling

Voksne T. parvispinus kan forveksles med andre trips som har lyse felt på vingene og antennene, bl.a. Thrips setosus, Thrips orientalis, Thrips hawaiiensis, Thrips florum, rosetrips (Thrips fuscipennis), korstrips (Parthenothrips dracaena), Echinothrips americanus og Dichromothrips corbetti. De kan også ligne litt på nelliktrips (Thrips tabaci).

Utseende

De voksne hunnene er ca. 1 mm lange. Fargen kan variere noe, men som regel er hodet og forbrystet brunt, bakre del av brystet gulbrunt og bakkroppen nesten svart. Beina er lyse. Vingen er mørke bortsett fra et lyst felt ved vingefestet. Når tripsen sitter på planta med vingene i hvile bakover langs kroppen ser det ut som om tripsen er tofarget (lysere forkropp enn bakkropp) og har en lys flekk midt på ryggen. Antennene er mørke med lyse partier (hele ledd 3 er lyst, og delvis ledd 4 og 5). De voksne tripshannene er lysere og mindre enn hunnene (ca. 0.6 mm). Eggene er hvite, glatte og nyreformede og blir lagt inne i plantevevet. Larvene er kremhvite til lyst gule. Pre-pupper og pupper er hvite til kremfarget. Prepuppene har korte vingeanlegg og antenner som peker framover, mens puppene har lange vingeanlegg og antenner som er bøyd bakover.

Utbredelse

Thrips parvispinus kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia, der den er et alvorlig skadedyr på frukt, grønnsaker og prydplanter. De siste 20 årene har arten spredt seg med planter i handelen til flere land i Europa, Afrika, Australia og Oceania, og til Florida og Canada. Arten er et karanteneskadedyr i Florida. I Europa er T. parvispinus etablert i Nederland, Frankrike, Spania og Hellas, og arten er påvist i Belgia, Tyskland, Storbritannia og Sveits. Det er mistanke om at arten finnes i veksthus i Nord-Europa også.

Ifølge risikovurderinger utført i Nederland og Tyskland så er det lite sannsynlig at T. parvispinus kan etablere seg utendørs. Dermed er det lite sannsynlig at etablering vil skje på friland i Norge, slik klimaet er i dag.

Biologi

Thrips parvispinus gjennomgår 5 utviklingsstadier i løpet av livssyklusen: Voksne, egg, 1. og 2. larvestadium, prepupper og pupper. Tripsen lever av pollen og plantesaft. De legger egg og tar til seg næring mellom sammenfoldede blad i skuddspisser og på blader, bladstilker, braktéer, blomster og frukter. Voksne trips og tripslarver lever i stor grad skjult på plantene og er ofte å finne inne i unge blad som ikke er foldet helt ut enda og i knopper og lukkede eller tette blomster. Tripsen søker aktivt etter steder der de kan gjemme seg for predatorer og forsvarer seg aggressivt hvis de angripes. Forpupping skjer som regel på eller i det øverst laget av vekstmediet, men det er også observert pupper på plantene. De to puppe-stadiene (pre-pupper og pupper) tar ikke til seg næring og beveger seg bare hvis de blir forstyrret.

Thrips parvispinus utvikler og formerer seg ved temperaturer mellom 12°C og ca. 30°C. Utviklingstid, overlevelse og eggproduksjon varierer med temperatur og vertplante. Utviklingen går raskt i kulturer både med og uten pollen når temperaturen er høy. Eggene klekker etter ca. 5 dager. Larvene spiser så på plantene i ca. 5 dager før i de slipper seg ned fra planta og forpupper seg i vekstmediet eller på golvet. Etter ca. 3 dager klekker voksne trips av neste generasjon fra puppene, og tar seg opp igjen på planta eller flyr nye planter for å ta til seg næring og legge egg. Hele livssyklus fra egg til voksen trips tar ca. to uker. Voksne hunner og hanner lever i hhv. ca. 9 og 6 dager. Utviklingstiden som er oppgitt ovenfor er fra forsøk med T. parvispinus på chili ved 27°C. Tripsens respons på lavere temperaturer og på andre planter er foreløpig lite kjent. På grønnsaker i Indonesia var generasjonstiden 38, 25 og 19 dager ved hhv. 20°C, 25°C og 30°C og hver hunn la hhv. 50, 69 og 56 egg.

Vertplanter

Thrips parvispinus har over 100 vertplanter fra mange plantefamilier, bl.a. Aloe vera og arter innen Anthurium, Brugmansia, Chrysanthemum, Citrus, Dahlia, Dendrobium, Dipladenia, Ficus, Gardenia, Gerbera, Hibiscus, Hoya, Mandevilla, Pelargonium, Philodendron, Rosa, Schefflera, Spatiphyllum, Tagetes, paprika, chili, eggplante, agurk, tomat, melon, salat og jordbær. Arten kan også leve på potet og noen grønnsakskulturer som dyrkes på friland i Norge i sommerhalvåret dersom den flyr ut av veksthusene, men vil sannsynligvis ikke rekke å bygge opp skadelige nivåer utendørs.

Symptomer/skade

Sterke angrep av T. parvispinus kan føre til både avlings- og kvalitetstap i mange kulturer. Både voksne trips og larver stikker hull på plantenes overflateceller og suger ut innholdet. Dette fører til at blader, kronblad, brakteer og frukter får hvite, gule, brune, rødlige, sølvaktige eller korkaktige striper, flekker og groper, alt ettersom hvilke planteslag og plantedeler som angripes. Tripsens ekskrementer kan sees i det skadde vevet som små grønnsvarte prikker. Ungt plantevev vil ofte snurpe seg pga. ujevn vekst. Vekstpunkt, nye skudd, blader, blomster og frukter kan bli deformerte og/eller få unormalt mønster og ved sterke angrep kan de visne og falle av. På noen planter kan bladene rulle seg sammen.

Symptomene som T. parvispinus lager kan forveksles med skade av andre trips, skuddtoppmidd eller virus, så det er viktig å se etter selve skadedyret når plantene får symptomer på angrep. Vær spesielt på vakt hvis tripsskaden er sterkere og bekjempelsen virker dårligere enn vanlig.

Thrips parvispinus kan også overføre plantevirus.

Tiltak

Erfaringer fra Europeiske veksthus viser at det kan være vanskelig å bekjempe etablerte angrep av T. parvispinus. For å forebygge angrep er det derfor svært viktig at innkjøpte planter blir grundig kontrollert, særlig hvis de er importert.  

Kontroll ved mottak av plantene: Som andre trips kan T. parvispinus følge med de fleste typer plantemateriale (som egg, larver og voksne) og i vekstmedium (som prepupper og pupper). Arten blir regelmessig påvist i plantesendinger, så risikoen for introduksjon ansees som høy. Gartnerier som kjøper importerte stiklinger, småplanter og halvfabrikata av grønne og blomstrende planter for videre dyrking fra områder der T. parvispinus er påvist bør være spesielt kritiske til plantematerialet de mottar og undersøke det nøye før det tas inn i bedriften. Gartnerier, planteutsalg og hagesentre må være oppmerksomme på at tripsen kan følge med grønne og blomstrende potteplanter, snittblomster og snittgrønt, planter av grønnsaker, bær (særlig jordbær) og planteskoleplanter. Sjekk spesielt godt steder på planta som kan være skjulested for tripsen, som mellom blad i skuddspisser, inne i foldede blad og knopper, i tette blomster og på undersiden av blad. Planter som mistenkes smittet med T. parvispinus må isoleres raskt for å unngå spredning i bedriften. Kontakt en fagekspert (f.eks. Planteklinikken) for å få tripsen identifisert dersom den ser tofarget ut og har en lys flekk ca. midt på ryggen.

Tiltak etter mottakskontroll:
Overvåking: Voksne trips kan overvåkes med gule eller blå limfeller. De små tripsene er vanskelig å se på limfella med det blotte øye, så bruk en god lupe ved registrering. Limfelleovervåkingen bør kombineres med inspeksjon av plantene, særlig yngre plantedeler, for å få et best mulig bilde av populasjonens størrelse og utvikling. Tripsen søker seg gjerne til unge blad, blomster og skudd i toppen av planta. Sjekk også ugras.

Smittebegrensing ved angrep: Thrips parvispinus spres i bedriften ved egen flyging, med luftstrømmer og ved flytting av planter. De kan også følge med gjenstander (redskap, konteinere, emballasje, potter, osv.), smittet planteavfall og vekstmedium, og med personer som jobber i kulturen. Ta hensyn til dette når det lages en plan for smittebegrensning og arbeid i bedriften.

Siden T. parvispinus kan overleve på ugras er det viktig med godt ugrasrenhold i og utenfor veksthuset, særlig hvis det tidligere har vært tripsangrep i bedriften eller i bedrifter i nærheten.

Rester av planter (inkl. ugras) med smitte bør fjernes fortløpende og ved avslutning av kulturen. Dette må gjøres på en måte som hindrer at tripsen ikke sprer seg til friske avdelinger i bedriften. Smittede avdelinger må rengjøres godt etter at de er tømt. Det er en fordel hvis de kan stå tomme inntil limfelleovervåking viser at tripsen er borte.

Kulturtiltak: Limfeller (mange feller, stort felleareal) kan brukes til massefangst for å redusere tripsmengden. Fjerning av blomster og beskjæring av plantene vil redusere antall trips og gi dem færre gjemmesteder. Det vil også gjøre det lettere å oppnå god dekking når det sprøytes med mikroorganismer eller kjemiske midler. Plantemassen som nyttedyr må søke gjennom for å finne trips blir også mindre, når det er gjort en opprydding i kulturen.

Biologisk bekjempelse: Det er flere preparater med nytteorganismer som kan brukes for å forebygge og bekjempe T. parvispinus i veksthus, tunneler og innendørsbeplantninger. De ulike organismene har forskjellig levesett, dreper forskjellige stadier av tripsen og har ulikt krav til klima. Velg derfor de nytteorganismene som er best egnet til angrepssituasjonen i den aktuelle kulturen.

I Norge er disse nytteorganismene godkjent mot trips (per 11. mars 2025):

Rovmiddene Amblydromalus limonicus, Amblyseius swirskii, Neoseiulus cucumeris, Transeius montdorensis (synonym Amblyseius montdorensis) og Amblyseius andersoni søker opp og spiser tripslarver på plantene. Transeius montdorensis, N. cucumeris og A. swirskii foretrekker unge tripslarver, mens A. limonicus og T. montdorensis også spiser eldre nymfer. Amblydromalus limonicus, A. swirskii og T. montdorensis kan også spise tripsegg. Amblyseius andersoni er først og fremst anbefalt mot midd, men kan også spise tripslarver. Amblydromalus limonicus, N. cucumeris, A. andersoni kan brukes ved lavere temperaturer enn de to andre artene. Transeius montdorensis, A. swirskii og A. limoncus er ikke anbefalt i tomat.

Alle rovmiddartene kan overleve perioder uten trips ved å spise pollen og/eller andre små insekter og midd. De kan derfor brukes både forebyggende og kurativt, men det kan være en utfordring å få god effekt av rovmidd alene. Forsøk med N. cucumeris og A. swirskii har vist at de spiser færre larver av T. parvispinus enn av f.eks. amerikansk blomstertrips. I tillegg gjemmer T. parvispinus seg aktivt for predatorer og forsvarer seg godt, og de kan spise rovmiddegg. Tidlig og gjentatte utsett av rovmidd og høye utslippsrater kan derfor være nødvendig for å få god kontroll på tripsen, og det er en fordel å kombinere rovmidd med andre nytteorganismer.

• Rovtegen Orius majusculus jakter og spiser voksne trips i tillegg til tripslarver på plantene, og kan med fordel supplere rovmidd som bare spiser larver og evt. egg. Rovtegene kan overleve ved spise andre små insekter, midd og pollen i perioder uten trips og kan brukes både forebyggende og kurativt.
• Jordrovmidden Stratiolaelaps scimitus (synonym Hypoaspis miles) og rovbillen Dalotia coriaria (synonym Atheta coriaria) kan settes ut på eller blandes i vekstmediet. De spiser prepupper og pupper av trips og andre jordboende stadier av små insekter, spretthaler og nematoder. Begge kan brukes både forebyggende og kurativt mot T. parvispinus, og kan med fordel kombineres med nyttedyr som spiser stadiene som lever på plantene.
• Vintergulløyer (Chrysoperla carnea) og rovtegen Macrolophus pygmaeus jakter på plantene. Vintergulløye foretrekker bladlus, og rovteger foretrekker mellus. Begge artene kan spise tripslarver når det er lite bladlus eller mellus til stede i kulturer. De har ikke god nok effekt hvis de brukes alene, men kan brukes som supplement til andre nytteorganismer.
• Nyttenematoden Steinernema feltiae kan vannes eller sprøytes ut på planter eller vekstmediet. Ved behandling av overjordiske plantedeler blir larver og til en viss grad voksne infisert og drept. Behandling av vekstmediet dreper pre-pupper og pupper.

Det kan være nødvendig å kombinere flere nytteorganismer for å få kontroll på et angrep. I Nederland har f.eks. gjentatte utslipp av jordrovmidden S. scimitus som spiser tripsens puppestadier jorda, og rovmidden N. cucumeris og vintergulløye som spiser tripslarver på plantene, gitt god kontroll i veksthuspaprika. En annen vellykket kombinasjon i paprika har vært en kombinasjon av rovmidd (N. cucumeris mot larver og A. swirskii mot egg og larver) og Orius mot larver og voksne.

Kjemisk bekjempelse: De fleste kjemiske midlene som er godkjent mot trips i Norge virker best mot tripslarver (og ofte kun mot larvestadiet). Ingen midler kan brukes mot puppestadiene i jorda. Noen av midlene har ifølge etikettene kun "sideeffekt" mot trips. I tillegg lever voksne og larver av T. parvispinus godt skjult i plantene og er vanskelig å nå med sprøytevæska, noe som er spesielt viktig ved bruk midler som kun har kontaktvirkning. Dette gjør at det er vanskelig å oppnå god effekt av kjemisk behandling. Velg om mulig midler som er skånsomme mot nytteorganismer hvis det skal sprøytes.

Per i dag er det ikke rapportert om resistens mot kjemiske plantevernmidler hos T. parvispinus. Det kan likevel ikke utelukkes at det forekommer resistens som ikke er oppdaget og/eller rapportert.

Det er nødvendig å bruke mange tiltak for å holde tripsen i sjakk. Et eksempel på et vellykket integrert plantevernprogram er fra et gartneri i Ontario i Canada der de kombinerte følgende tiltak: Utslipp av rovmidd, gulløye, sprøyting med nematoder og nyttesopp, beskjæring og fjerning av blomster, massefangst med gule limfeller og sprøyting ved behov med kjemiske midler som kan kombineres med nyttedyr. Dette ga kontroll av T. parvispinus på potteplanter av Mandevilla. Programmet ble gjennomført ved relativt lav dyrkingstemperatur i perioden november til mai.

Hvilke biologiske og kjemiske preparater som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente biologiske og kjemiske preparater inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

Litteratur

EPPO 2025. Thrips parvispinus. EPPO Global Database, https://gd.eppo.int/taxon/THRIPV/distribution.

Pijnakker J CABI (2025). Thrips parvispinus (tobacco thrips). CABI Compendium, https://www.cabidigitallibrary.org/doi/full/10.1079/cabicompendium.53744

GBIF (2024). Global Biodiversity Facility: Thrips parvispinus. https://www.gbif.org/species/4799919

Felipe, N. S-A 2020. Pest Alert Thrips parvispinus. Florida Department of agriculture and Consumer Services, Division of Plant Industry: https://trec.ifas.ufl.edu/media/trecifasufledu/faculty-and-staff/revynthi2023/Pest-Alert_2023.pdf

                                                Publisert: 11. mars 2025