Utskrift 21.11.2024 15:11
Liten bjørnebærbladlus den minste bladlusarten som er vanlig på bjørnebær, og den kan være en alvorlig skadegjører i veksthus.
De uvingete voksne hunnene er da 1,8-2,4 mm lange og grasgrønne til svart- eller blågrønne. Antennene er tydelig kortere enn kroppen, pannetuberklene dårlig utviklet, og lengden på hvert ryggrør er kortere enn avstanden mellom dem. Sommer og høst forekommer en blekt grønn/hvitaktig dvergform (0,7-0,9 mm lang) i tillegg til den mørkere og større formen.
Liten bjørnebærbladlus er utbredt på Østlandet og Vestlandet.
Liten bjørnebærbladlus lever stort sett bare på bjørnebær.
Liten bjørnebærbladlus overvintrer som egg på plantene ved knoppbasis. Den er kolonidannende og når større tettheter enn den store bjørnebærbladlusa. Om våren lever den på unge skudd, med krøllede blad som resultat.
Dvergformen kan påtreffes i blomstene og på hamsen i tillegg til under bladene.
Ved siden av bladkrølling er den viktigste skaden at honningdogg og svertesopper griser til planter og bær.
http://www.bioforsk.no/rubusdyr
Oppdatert 12. august 2011
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO