Utskrift 21.11.2024 15:05
Grå tulipanbladlus lever ikke utendørs hos oss, men blir importert med tulipanløk og irisknoller.
Voksne uvingede hunner av grå tulipanbladlus er dekket med voksbelegg, som gir hvitt til gråaktig utseende. Dersom bladlusene legges i sprit, blir kroppsfargen lysegul, grå- til rosaaktig. Rosafargen oppstår grunnet rosa felt rundt ryggrørene. Antennene er halvparten av kroppslengden, og pannen mellom antennene er rett. Ryggrørene er svarte og svakt avsmalnende fra basis mot tuppen. De er 1,7-2,3 mm.
Grå tulipanbladlus er funnet i veksthus over det meste av landet.
Vertsplanter er Arum, Crocus, Gladiolus, Iris, Lilium, Tulipa m.fl., men de vanligste vertplantene er tulipan (Tulipa) og liljer (Iris og Lilium).
Grå tulipanbladlus lever ikke utendørs hos oss, men blir importert med løk og knoller. Bladlusene sitter under de ytterste, tørre løkskjellene og angriper spirene så snart drivingen starter. Angrepet starter nederst på plantene. Da det dannes få vingede individer, blir koloniene etter hvert store og planten tett besatt med bladlus.
Formeringsevnen er stor, og plantene blir fort ødelagte om ikke angrepet stoppes. Ved lagringstemperaturer over 10 ºC kan grå tulipanbladlus også gjøre betydelig skade på lager.
Vektor for carlavirus på liljer og potyvirus på tulipan.
Se Plantevernguiden.no for kjemisk og biologisk bekjempelse.
Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59pp.
Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 25, pp 85.
Blackman, R.L. 2000. Aphids on the World`s Crops. An Identification and Information Guide pp 269.
Publisert 16. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO