Stor bringebærbladlus

Utseende

Uvingede hunner er 3,0-4,5 mm lange og lysegrønne. Antennene er minst like lange som kroppen. Ryggrørene er langstrakte og oppsvulmet på ytre halvdel. De er lyse som kroppen, men ofte med mørkere tupp. Pannetappene er velutviklet.

Utbredelse

Stor bringebærbladlus er funnet nord t.o.m. Troms.

Vertplanter

Viltvoksende og dyrket bringebær. Den vanligste bringebærsorten i Norge, 'Glen Ample', skal i utgangspunktet være resistent mot stor bringebærbladlus, men de siste årene har det vært flere tilfeller der denne resistensen er brutt.

Livssyklus

Stor bringebærbladlus er holosyklisk (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering) og vertbestan­dig. Eggene klekker tidlig om våren og er opphav til en rekke generasjoner i løpet av vekstsesongen. Vingete bladlus opptrer i juni-juli, og i september-oktober dannes hanner og hunner. Hunnene legger befruktete egg på bringebær nær basis av nye skudd. Om våren lever de nyklekkete bladlusene først på bladknoppene og resten av året under bladene.

Skadevirkninger

Stor bringebærbladlus lager ikke tette kolonier slik som liten bringebærlus, men i plasttunnel og veksthus kan arten likevel være så tallrik at det blir problematisk. Arten har imidlertid størst betydning som virusvektor. Den kan overføre tre virus som forekommer i Norge: Svart-bringebærnekrosevirus (engelsk forkortelse BRNV), bringebærmildmosaikkvirus (RLMV) og rubus-gulnettvirus (RYNV). Større forekomst av  stor bringebærbladlus kan øke spredningen av disse bringebærvirusene.

Bekjempelse

Bekjempelse er bare aktuelt ved store bestander i bringebær dyrket under tak eller ved mistanke om virusspredning.

Kjemiske tiltak utført mot bringebærbille vil også ha virkning mot bladlus. Olje-/ såpesprøyting i det bladluseggene klekker og utsett av nyttedyr er tiltak som bør vurderes ved gjentakende bladlusproblemer under tak. Snyltevepsen Aphidius ervi kan ha en viss effekt, og det samme kan mer generelle nytteorganismer mot bladlus, f.eks gulløyer.

Smitte av bladlus og eventuelt virus inn i nyplantede felt vil først og fremst skje om sommeren, når vingede individer fra ville og dyrkede felt i nærheten svermer. Insektnetting plassert på strategiske steder vil begrense innflygingen til tunnel og veksthus. Eventuell forekomst av uvingede bringebærbladlus i mai eller tidligere, tyder på at bladlusa har overvintret som egg på plantene.

For aktuelle skadedyrmidler, søk i Plantevernguiden på bladlus og bringebær. Se også oversikt over bruksområder av mindre betydning (MU) på Mattilsynets sider eller kontakt veiledningstjenesten i god tid for oppdatert informasjon om tiltak mot bladlus i bringebær under tak eller etter begynnende blomstring.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

McMenemy, L.S., Mitchell, C., Johnson, S.N. 2009. Biology of the European large raspberry aphid (Amphorophora idaei): its role in virus transmission and resistance breakdown in red raspberry. Agricultural and Forest Biology 11(1): 61-71.

Trandem, N., Eklo, T., Vintland, A. 2015. Stor bringebærbladlus (Amphorophora idaei) oppdaget i ‘Glen Ample’. Norsk Frukt og Bær 18(4): 13.