Utskrift 21.11.2024 15:11
Rognebladlus kan av og til opptre tallrikt på rogn. Det dannes falske galler langs midtnerven, og småbladene danner tette bunker. Bladene blir noe misfarget, blekere eller gulere sammenlignet med normal farge. Bladlusa har vertveksling og besøkes av maur.
Voksne bladlus på primærverten rogn er mørk grønn med okerfarget eller brun til rødlige felt på kroppen. Antenner med 6 ledd, noe kortere enn kroppen, som er 1,5-3,0 mm.
På sekundærvertene klokkeblomster og blåmunke er den gulaktig, med hode, antennenetupper og bånd på kroppsledd noe mørkere. Også her 6-leddet antenne og 1,3-1,7 mm.
Vinget bladlus fra primærvert er også okerfarget til rødgul med mørk trapesformet flekk på kroppen. Lusa er 1,8-2,8 mm.
Rognebladlus er utbredt nord t.o.m. Trøndelag.
Vertveksling mellom primærverten rogn (Sorbus aucuparia) og sekundærvertene klokkeblomster (Campanula spp.). og blåmunke (Jasione spp.), men den er sjelden å finne på sekundærvertene. Kolonier er ofte å finne på rogn fra vår til høst.
Dette er en fakultativ vertvekslende bladlus, som vil si at den kan velge å gå over på sekundærverten om sommeren, men velger i de fleste tilfeller å ha hele utviklingen sin på rogn.
Bladene på rogn krølles og det dannes små reder for kolonier av bladlus.
Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stede sammen med skadedyret.
Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelse er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet. Lusa kan også spyles bort med vann med noe trykk eller vann blandet med grønnsåpe. Lus, som har vertveksling , flyr etter en tid over på sommerverten og trykket blir derfor ikke så stort på den enkelte planteart. Plantene får en pause før de igjen blir angrepet når lusa returnerer om høsten.
Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade.
Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 25, pp. 91-92.
Blackman, R.L., Eastop, V.F. 1994. Aphids on the World's Trees. An Identification and Information Guide pp. 672.
Publisert 16. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO