Svart ferskenbladlus

Utseende

Bladlusa er glinsende brun eller svart og er 1,4-2,4 mm.

Utbredelse

I vestlig del av landet.

Vertplanter

Vertvekslende med primærverter på arter i kirsebærslekten (f.eks. Prunus domestica, P. persica eller P. spinosa). Gjerne på skudd nær bakken om våren og på røtter om sommeren og vinteren. Sekundærverten kan være planter i engkallslekten (Rhianthus spp.) eller andre i brunrotfamilien (Scrophulariaceae) hvor de om sommeren lever på plantedelen rett over jordoverflaten.

Livssyklus

Svart ferskenbladlus overvintrer som egg i jorda og klekker svært tidlig neste vår. De er på primærverten kirsebær på nye skudd nær jordoverflaten, deretter på røttene hele sommeren, eller vingede bladlus flyr over til sekundærverten engkall og lever på de overjordiske plantedelene der om sommeren. Tidligere ble det antatt at den var anholosyklisk, som vil si at de ikke hadde kjønnet formering og at de bare fødte levende avkom.

Skadevirkninger

Om våren og forsommeren blir bladverket på unge skudd angrepet, der de lager tette kolonier på undersiden av bladene. I sørlige land er arten bare skadelig på ungtrær i planteskoler. Overfører potyvirus (Plum pot).

Bekjempelse

Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stede sammen med skadedyret.

Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelse er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet. Lusa kan også spyles bort med vann med noe trykk eller vann blandet med grønnsåpe. Lus som har vertveksling flyr etter en tid over på sommerverten og trykket blir derfor ikke så stort på den enkelte planteart. Plantene får en pause før de igjen blir angrepet når lusa returnerer om høsten.

Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade. En bekjempelse med et kjemisk skadedyrmiddel kan foretas tidlig, dvs. ved knoppsprett.

Se Plantevernguiden.no.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 25, pp 45-47

Blackman, R.L., Eastop, V.F. 2000. Aphids on the World’s Crops. An Identification and Information Guide pp 248-249

                            Publisert 19. januar 2009