NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 03:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Stor solbærbladlus

Stor solbærbladlus

Hyperomyzus lactucae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
Før november 2013

Tretten bladlusarter er registrert på solbær, hagerips og stikkelsbær i Norge. Bladlusene er ingen alvorlige skadeg­jørere, men stor solbærbladlus er en av dem som har størst betydning.

Stor solbærbladlus lever på solbær og hagerips. Bladlusene er lyst grønne, ca. 3 mm lange og med langstrakt haletapp. Arten er holosyklisk (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering) og vertvekslende. Primærverten hvor de befruktete eggene legges, er Ribes spp. Sekundærverten er dyllearter.

Stor solbærbladlus er utbredt i hele Sør-Norge t.o.m. Nord-Trøndelag.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                         Oppdatert 19. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO