Rød pærebladlus

Utseende

Den voksne bladlusa ligner mye på rød eplebladlus. Kroppen er 2,1-3,1 mm lang, rødbrun av farge og dekket med lyst vokspudder. Antennene, som er delvis svarte, er litt lengre enn halve kroppslengden. Ryggrørene er helt svarte og vesentlig kortere enn hos rød eplebladlus. Haletappen er spiss med 5 hår. Om en klemmer i stykker et uvinget individ, kommer det fram en blodrød dråpe kroppsvæske, noe som ikke er tilfelle for rød eplebladlus. Nymfene er som oftest mer rødaktige og lysere enn de voksne.

Utbredelse

I Norge er det registrert sterke angrep i pære av rød pærebladlus flere steder rundt Oslofjorden og i Hordaland.

Vertplanter

Rød pærebladlus har bare pære som primærvert og angriper derfor aldri de andre fruktartene. Sekundærverter er forskjellige maurearter (Galium).

Livssyklus

Rød pærebladlus er den viktigste bladlusarten som angriper pære. Den er ikke vanlig utbredt, men kan i visse hager forekomme svært tallrikt på enkelte trær i visse perioder.

Eggene blir lagt på sporegrener og grener hos pære. De klekker som regel under grønn spiss - tidlig ballong, og nymfene begynner å suge på undersiden av bladene. Når det vokser fram nye skudd, blir også disse infisert, og angrepet er ofte sterkest i toppene. I juni-juli blir det utviklet bladlus med vinger. Storparten av disse trekker da over til sekundærverten, maure, mens en del kan fly over til andre pæretrær og etablere nye kolonier der. Angrepene i pære kan vare til ut i august eller senere. I august - september migrerer vingete individer fra maure tilbake til pære. En ny generasjon av uvingete hunner blir så utviklet, som etter paring legger egg på pæretrærne.

Skadevirkninger

Rød pærebladlus har hittil ikke vært noe vanlig og plagsomt skadedyr i norske hager. Som oftest finnes angrep bare på enkelte trær eller i avgrensete deler av pærehagen. Sugingen av bladlusene fører til sterk krølling og forkrøpling av bladverket, ofte verst i skuddtoppene. Angrepne blader blir ofte gule og faller tidlig av trærne, og sterke angrep fører til sterk vekststagnasjon. Arten produserer store mengder honningdugg, og svertesopper kan skjemme både blader og frukt.

Bekjempelse

Sprøyting av enkelte trær, som er angrepne, kan være nødvendig. I så fall kan spesifikke plantevernmidler mot sugende insekter benyttes hvis behov (se plantevernguiden.no).

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

                              Publisert 16. januar 2009