Utskrift 21.11.2024 15:36
Den er grønn til gulgrønn, sjelden rosa gjerne med brune prikker eller striper på tvers. Ytterste del av antenne samt ryggrør kan være mørke, også ytterste del av ledd på beina. Antennene er omtrent like lange som kroppen. Bladlusa er 2-3 mm lange.
Salatbladlusa er en utbredt i Sør-Norge til Sogn og Fjordane.
Arter av Ribes, som solbær, rips, stikkelbær og alperips, som primærvert og sekundærvert er innen korgplantefamilien (Asteraceae), maskeblomfamilien (Scrophulariaceae) og søtviefamilien (Solanaceae).
Den har en holosyklisk livssyklus (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering). De overvintrer som egg på primærverten. Etter noen generasjoner flyr de over på sekundærverten gjerne i juni og flyr så tilbake i september-oktober til Ribes-artene. Salatbladlus kan fortsette sin livssyklus som nymfer og voksne individer i veksthus, dersom det er vertplanter og optimale vekstforhold i vintermånedene.
Salatbladlus (voksne og nymfer) suger plantesaft og nedsetter derfor vekstkraften hos vertsplantene. Unge skudd på solbær, hagerips og stikkelsbær kan få innrullede blader om våren. Klebrige ekskrementer (honningdugg) fra bladlusene, danner grobunn for svertesopper, som svekker plantenes funksjoner og ytre kvalitet. Petunia kan spesielt være utsatt for dette.
De lever gjerne skjult dypt inni salathodet og vanskelig å oppdage før salathodet avblades.
Systemisk middel kan brukes i salat i veksthus, men det kan være til skade for nyttefaunaen. Finmasket insektnett eller fiberduk kan brukes som dekkmiddel over salatplanter på friland for å unngå angrep.
Serikstad, G.L., Bysveen, K., Holz, T. 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av salat. Bioforsk Tema, NR 17 Mai 2014.
Heie, O.E. 1994. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark. V: 59-61
Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.
Publisert 19. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO