Liten jordbærbladlus

Utseende

Voksne uvingede hunner er små (0,9-1,8 mm lange), blekt grønne med rødlige øyne. Alle mobile stadier av arten har karakteristiske klubbeformede hår på kropp, hode og antenner. Disse hårene er lettest å se mellom antennene i en god lupe. Ingen andre bladlus på jordbær har slike hår. Antennene er minst like lange som kroppen.

Utbredelse

Liten jordbærbladlus er ikke etablert i Norge (pga. livssyklus), men den finnes i de fleste andre områder i verden der det dyrkes jordbær, inkludert områdene i Europa med produksjon av plantemateriale som eksporteres til Norge. Den er også etablert i Danmark og Sør-Sverige. Opprinnelsesområde er i Nord-Amerika. Der finnes et helt artskompleks av Chaetosiphon arter på Fragaria.

Liten jordbærbladlus er funnet på friland i Norge en gang, i september 1955 på Ås.  Flere vingede eksemplarer ble da funnet i gule fangstskåler med vann. Vi vet ikke om disse har kommet seg til Norge via luftstrømmer, eller om det foregikk forsøk med importerte jordbærplanter i nærheten. Den ble ikke funnet i undersøkelser av bladlus i jordbær på åttitallet eller i et kartleggingsprogram 2017-18. I juli 2024 ble den påvist på importerte planter i et veksthus.

Vertplanter

Dyrkede jordbær regnes som viktigste vertplante i Europa. Markjordbær og enkelte Potentilla-arter (særlig gåsemure) er også nevnt som vertplanter i litteraturen. Den er funnet på markjordbær i Skåne.

Livssyklus

Rasene av arten som er innført til Europa har for det meste ukjønnet formering (anholosyklisk formering) gjennom hele året. Dette innebærer at arten ikke legger egg (mangler eggstadium), og må holde seg i live som hunner og nymfer også om vinteren. I Norge må bladlus som hovedregel ha egg som overvintringsstadium for å kunne overleve vinteren de fleste steder og år.  Raser som har kjønnet formering om høsten og legger egg som overlever vinteren er kjent i Nord-Amerika. Egg og hanner er også observert i Europa, men da mest i veksthus eller laboratoriekulturer. Arten spres med plantemateriale eller som vingede voksne. Sistnevnte kan forekomme i hele vekstsesongen, avhengig av foregående vinter, område og alder på jordbærfeltet. Liten jordbærbladlus har normalt en levetid på 14-55 dager, og en hunn produserer vanligvis 15-25 avkom. Formeringen foregår helt ned til 5 ºC, og ved så lave temperaturer kan individer holde seg i live i over 200 dager. Hvis ikke plantene er frosne, kan bladlusene også overleve perioder med minustemperaturer. Ved 10 ºC bruker nyfødte nymfer ca. 4 uker på å bli voksne. Ved 25 ºC, som er optimal temperatur for arten, går samme utvikling unna på 7-9 dager. De voksne hunnene produserer ikke nye nymfer med en gang, det er først en modningstid på ca. en uke ved 25 ºC. Arten kan danne vinger, særlig ved store tettheter eller når plantene blir eldre.

Skadevirkninger

Bladlusene lever på undersiden av unge blad. Bladene blir ikke krøllete, men det blir etter hvert problemer med klissete honningdogg og svertesopper. Den viktigste skadevirkningen er spredning av virus. I Norge har vi hittil vært frie for en del viktige jordbærvirus som finnes ellers i Europa (SCrV - Strawberry crinkle virus, SMYEV - Strawberry mild yellow edge virus og SMoV - Strawberry mottle virus). Vi regner med at dette i stor grad skyldes at vi ikke har liten jordbærbladlus.

Ifølge utenlandsk litteratur er virusspredning med bladlus i jordbær bare av betydning når liten jordbærbladlus er til stede. Stor jordbærbladlus, grønnflekket veksthusbladlus, rosebladlus, løkbladlus og ferskenbladlus kan også være vektorer for virus på jordbær, men ikke i samme grad.

Liten jordbærbladlus som følger importerte planter kan etter hvert danne vinger og spre seg til andre, flerårige jordbærfelt utover i vekstsesongen. Den vil da kunne spre eventuelle virus. Selv om bladlusa dør ut om vinteren, vil virusene forbli i plantene og kunne spres videre. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på denne arten ved forekomst av bladlus i jordbær, ikke minst i eller ved felt med importerte vertplanter.

Bekjempelse

Liten jordbærbladlus har status som karanteneskadegjører. Funn eller mistanke om funn skal straks meldes til Mattilsynet, som vil vurdere saken og fatte vedtak om eventuelle tiltak. Spesielt bør felt med importerte planter følges nøye med hensyn på forekomst av bladlus.

Litteratur

Stenseth, C. 1989. Bladlus på jordbær. Norsk landbruksforskning 3: 139-141.

Trandem, N., Brurberg, M.B., Fajardo, M.B., Eklo, T. 2019. Kartlegging av liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) 2018. NIBIO Rapport 5(44). http://hdl.handle.net/11250/2603405