Utskrift 21.11.2024 14:52
Utskrift 21.11.2024 14:52
Voksne vingeløse hunner på bjørnebær er 2-3 mm og skinnende grønne, med lange og smale ryggrør som har en tydelig mørk krage ytterst. Antennene er litt kortere eller like lange som kroppslengden. På ryggen kan arten ha et mørkt mønster. Mønsteret ikke nødvendigvis så tydelig på levende eksemplarer, men ses under lupe når lusa ligger på sprit.
Som navnet antyder veksler denne bladlusa mellom bjørnebær og gras. Den overvintrer som egg på bjørnebærstengler og har to generasjoner på bjørnebær om våren. Det kan da dannes tette kolonier på bladene. Deretter utvikles vingede individer, som i mai-juni flyr over til ettårige gras på skyggefulle fuktige steder. Om høsten kommer bladlusa tilbake til primærverten bjørnebær og legger egg.
Bjørnebærgrasbladlus er utbredt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
