Ertebladlus

Ertebladlus lever først og fremst på belgvekster, og kan finnes på erter, kløver, lusern, vikke og åkerbønner. Den overvintrer som egg på flerårige belgvekster. Det finnes mange raser av ertebladlus. De voksne individene er 3-4 mm lange og varierer i farge mellom rødt og grønt alt etter hvilken rase det er snakk om. Ertebladlus suger først og fremst på skudd og unge blader og kan forårsake skade på kulturvekster dels gjennom suging av vekstsaften og dels som vektor for virus. Ertebladlus er utbredt i Sør-Norge.

Hvor viktig ertebladlus er i norsk belgvekstdyrking er uklart, men veiledningstjenesten har likevel operert med en skaderterskel på 10-20 % planter med bladlus fra begynnende blomstring og utover. I Danmarks har de en skadetrskel på 15-20 % fra begynnende blomstring og 50 % ved avblomstring og full belglengde.

Blant ertebladlusas naturlige fiender finnes marihøner, blomsterfluer og snylteveps. Blant de insektpatogene soppene spiller Entomophthorales en viktig rolle, og studier fra USA viser at de kan forårsake stor dødelighet hos ertebladlus.

                            Oppdatert 29. september 2010.