Utskrift 22.12.2024 05:56
Mjøla plommebladlus er ein vanleg art i Sør-Noreg, og den kan føre til sterke angrep. Bladlusa lagar tette koloniar som kan dekke heile bladundersida. Suginga fører ikkje til bladkrølling, men blada kan verte gule og dette tidleg av.
Mjøla plommebladlus har lysegrøn kropp med eit mørkare belte langs ryggen. Seinare på året er kroppen dekka av eit kvitt vokslag. Ryggrøyra er korte og vorteliknande.
Blad
Bladlusa lagar tette koloniar som kan dekke heile bladundersida. Suginga fører ikkje til bladkrølling, men blada kan verte gule og dette tidleg av.
Skadepotensiale
Mjøla plommebladlus er ein vanleg art i Noreg, og den kan føre til sterke angrep.
Nord t.o.m. Nord-Trøndelag.
Melet plommebladlus har plomme og slåpetorn som primærverter og takrør (Phragmites spp.) som sekundærvert.
Mjøla plommebladlus overvintrar som egg på plomme. Egga klekkjer etter knoppsprett, og unge bladlus lagar koloniar på undersida av plommeblada. Bladlusa skil ut honningdogg som det lett set seg svertesoppar i. Det vert utvikla vinga hoar i juli/august som fyk over på sommarverten, takrøyr. Deler av populasjonen kan likevel leve heile livet på plomme. På hausten vert det igjen utvikla vinga individ, og desse fyk tilbake til plomme der dei parar seg og legg egg.
Marihøner, gullaugelarver, blomsterflugelarver, nebbteger og snylteveps er dei vanlegaste naturlege fiendane til mjøla plommebladlus.
Sjå tiltak mot liten plommebladlus.
Mjøla plommebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Mjøla plommebladlus (Tegning: L. Hofsvang)
Mjøla plommebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO